NSR-leder Runar Myrnes Balto sin tale til NSRs 46 landsmøte, 3 oktober 2020.
NSR-leder Runar Myrnes Balto sin tale til NSRs landsmøte 2020
Kategori
NSRDato
03.10.2020NSR-leder Runar Myrnes Balto sin tale til NSRs landsmøte 2020
Kjære NSR,
Det finnes ingen tvil hos meg. Når vi arbeider sammen, så nytter det.
Det har nytte for samene for og for det samiske når vi arrangerer duodji-kurs. Det har nytte når vi tilbyr språkopplæring. Det styrker det samiske og det samiske samfunnet når vi inviterer til samiske arrangementer og markeder, og oppretter samiske møtesteder. Det påvirker samenes daglige liv når vi som sameforeninger passer på kommunene slik at de tilbyr samiske barnehager og språkopplæring.
Jeg har ikke tvil – den jobber vi gjør har nytte.
Vi ser at det nytter. Når det endelig ble reist, det skiltet som også viser samisk stedsnavn. Når kommunen endelig ble med samisk språkforvaltningsområde, eller når den ble underskrevet – samarbeisavtalen som sameforeninga har abreidet med i flere tiår. Jeg har ikke tvil – den jobber vi gjør har nytte.
Vi vet det – når vi ser samisk stolthet og identitet lyse ut av barnas øyne.
Selvfølgelig har strevet vårt nytte. Vi vet det – når vi ser samisk stolthet og identitet lyse ut av barnas øyne. Når vi lykkes med prosjektet som driver så mange sameforeninger – nemlig å få barn og unge til å se på det samiske som noe bra. Noe morsomt. Noe som har verdi og som man kan være stolt av.
Det er kanskje det som varmer hjertet mitt mest – når fornorskede områder kommer til det punktet at vi kan føle på at måten det samiske blir sett på har blitt endret. Når vi endelig kommer dit at i stedet for å føle at det er dårlig skamfullt å være same – så har lokalsamfunnet våknet og ser i stedet med varme følelser og stolthet på sin kulturelle tilhørighet.
Min egen NSR-historie starter i en sånn drivkraft. Som 14-åring ble jeg tatt med i Stuornjárgga Sámenuorak (SSN), som var en ungdomsforening i NSR tilhørende det markasamiske området i Sør-Troms og nordre Nordland – som jo er et område som var svært preget av en har fornorskingspolitikk, og hvor det samiske på åtti og nittitallet ble sett på av mange som noe negativt og skamfullt.
Ungdomsforeninga hadde som sin visjon at den skulle gjøre alt den kunne for å gjøre det positivt og morsomt for barn og unge å være samisk.
Ungdomsforeninga hadde som sin visjon at den skulle gjøre alt den kunne for å gjøre det positivt og morsomt for barn og unge å være samisk. For meg var det fantastisk å bli med et kreativt og produktivt miljø som hadde en så klar visjon og tanke bak hvorfor vi jobbet med å styrke samisk identitet, kultur og språk. Vi skulle rett og slett snu stemninga rundt det samiske i en hel region ved å skape positivitet rundt det samiske. Middelet var å arrangere morsomme aktiviteter, og kanskje aller viktigst av alt en samisk festival. Nemlig Márkomeannu, som med sine 20 år har vært med på å inspirere flere generasjoner oppvoksende markasamer.
Jeg forteller denne historien fordi den viser at arbeidet vi som sameforeninger gjør virkelig nytter. Gjennom målrettet arbeid med kulturarrangementer og samiske møteplasser for barn og unge, og alle andre, er vi med på å snu skam til stolthet i Sápmi. For meg er det den aller største drivkraften for det vi gjør. Visst er det tungt, tar lang tid og kan føles ensomt i støytene. Men er så definitivt verdt det.
Arbeidet vi som sameforeninger gjør virkelig nytter.
NSR sitt arbeid som kulturorganisasjon nytter. Mange samiske institusjoner og arrangementer finnes som et resultat av engasjementet fra NSR-sameforeninger. Sameforeninger har ivret i alle områder, og det gjør de ennå. Nå nettopp nådde våre sameforening i Tråante et viktig mål – at samisk hus ble etablert: Gratulerer så mye! Tromsø sameforening, som er min nye sameforening, arbeider på sin side for at Tromsø skal bli neste ut. Jeg har stor tro på at de skal lykkes der også , når vi har så flinke folk som arbeider med det.
Ja, NSR sitt arbeid nytter!
Dette er min første årsmøtetale som leder for NSR. Det har virkelig vært 22 spesielle måneder. Politisk sett har tiden vært preget av svært store rettighets- og arealsaker i Sápmi. Jovsset Ánte, Nussir og vindkraftsaker i Fosen, Øyfjellet og Rásttegáisi for å nevne noen profilerte saker. Arbeidet med disse sakene tar tid – men det er tid vel anvendt. Det handler både om rettighetshavernes fremtid – og så handler det om hvordan dette påvirker fremtidens politikk. Vindkraftsakene for eksempel er hyperaktuelle akkurat nå fordi regjeringen er tvunget i kne og i disse dager behandler en stortingsmelding om vindkraft.
Dette er et arbeid NSR har prioritert å følge opp, både på Sametinget og gjennom organisasjonen. Neste helg arrangerer blant annet NSR en konferanse i Alta i samarbeid med La Naturen Leve, Motvind Norge og Naturvernforbundet der vi spør hva Stortingsmeldingen vil bety for Sápmi og vindindustriprosjektene her. Det har vært viktig for oss å bygge opp et godt samarbeid med miljøbevegelsen som er gode allierte av oss i disse sakene, og det føler jeg at vi har klart.
De syv siste månedene har virkelig vært spesielle for oss alle, der Sápmi som resten av verden har stanset opp på grunn av koronaviruset, og som jo er grunnen til at vi dessverre ikke er i Tråante og møtes nå – men har et digitalt landsmøte. Men vi skal ikke klage. NSR, sameforeningene og Sametinget – vi klarer oss jo gjennom en pandemi også, fordi vi har så gode digitale muligheter for å møtes.
Det er verre å se hvordan Sápmi for den enkelte plutselig stopper ved grensa. De stengte grensene har store konsekvenser for oss som bor i forskjellige land. Vi kan ikke samhandle som før, og mange får ikke møtt familie og venner. De fleste av våre møteplasser er midlertidig borte og våre kunstnere og kulturarbeidere mangler arbeid. Vi kan bare håpe at dette ikke har en langsiktig negativ effekt på vår kultur og våre språk.
Det vi allerede vet er at koronaen har store konsekvenser for det samiske reiselivet. Viktige arbeidsplasser står i en sårbar situasjon på grunn av manglende tilsig av turister. Heldigvis har vi et sametingsråd som var tidlig ute med å lage en krisepakke for samiske bedrifter, og vi må følge enda mer med på utviklingen her. Reiselivsbedriftene våre må kunne overleve krisen!
Kjære landsmøte. Koronaen gir oss ekstra utfordringer nå. Men vi må klare å holde fokus på de grunnleggende utfordringene i Sápmi. Vi må svare på hvordan Sápmi skal håndtere det konstante presset som det samiske hele tiden er utsatt for.
Samiske foreldre vet dette, fordi de som regel står i kampen for at barna sine skal få lov å lære språket – i møte med et skolesystem som gang på gang ikke forstår og stritter imot.
Hver dag pågår det brytekamper der det samiske kjemper for å overleve. Språkene våre kjemper hver dag, på alle arenaer, i møte med majoritetsspråk så sterke og muskuløse at man kan mistenke dem for å gå på anabole steroider. Samiske foreldre vet dette, fordi de som regel står i kampen for at barna sine skal få lov å lære språket – i møte med et skolesystem som gang på gang ikke forstår og stritter imot.
Og samer i mange kommuner kjenner på brytekampen, når de gang på gang møter majoriteten sin kalde skulder når de nekter å gi den minste anerkjennelse av stedenes samiske tilhørighet – slik som da formannskapet i Narvik nylig gjorde vedtak om ikke å anerkjenne byens samiske navn en gang.
Våre kulturuttrykk kjemper hver dag for plass, mot skammen og ytre fordommer. Det kjenner vi på, alle vi som har fått bemerkninger slengt i trynet på gata og tenker oss to ganger om før vi tar på oss kofta i det offentlige rom.
Samiske tradisjoner er hver dag i kamp for å bli anerkjent og akseptert, og få lov å eksistere i det moderne verden. Andejegere i Kautokeino og sjølaksefiskere vet veldig godt hva den kampen handler om. De står i kamp mot en stat som kriminaliserer den samiske tradisjonen som de utøver. Et system av byråkrati og politikere som sitter i en by langt unna og forteller dem at de ikke får lov til å utøve sin kulturelt viktige måte å skaffe mat.
Sjøsamiske fiskere står i kamp for overlevelse mot en statlig politikk som flytter kvotene fra sjarkflåten til trålere som er eid av rikinger langt borte.
Samiske tradisjonelle er næringer er generelt under stor press. Sjøsamiske fiskere står i kamp for overlevelse mot en statlig politikk som flytter kvotene fra sjarkflåten til trålere som er eid av rikinger langt borte. Det samiske jordbruket kjemper for overlevelse i møte med strukturer som det gjør det ulønnsomt å produsere mat lokalt, og sauebønder står i en kamp på død og lyv for dyrene demmes mot en voksende rovdyrsbestand.
Reindrifta presses fra alle kanter. Også de er i daglig kamp mot ørn, bjørn, jerv og ulv. Og de opplever statens sterke muskler gjennom en statlig politikk som trer fremmede systemer over hodet deres for å overvåke dem, slik som den usamiske individmerking av reinen, og som legger til rette for arealinngrep over alt – med gruvedrift og vindkraft, og veier, tog og hyttefelt.
Det er sånn her det er å være urfolk i det tjueførste århundre. Vi står i en kamp for overlevelse med svært ujevne lag. Som liten minoritet starter vi med stort handicap og steinblokker rundt føttene. Det er en klassisk david mot goliat-situsjon. Goliat er en stallo som vi må bruke all vår energi på å holde oss unna, eller så tar han oss.
En viktig del av NSR sitt samepolitiske prosjekt handler om å forberede oss sånn at vi ikke blir tatt av stallo når han kommer. Steg for steg forbereder vi oss gjennom å styrke det samiske sitt utgangpunkt. Sånn at når det samiske må ut og møte storsamfunnet til tvekamp for å overleve, så er det best mulig rustet.
Vi skylder dere så uendelig mye! Deres bidrag er grunnlaget i det forsvarsverket som vi har i dag.
Og når vi tenker på utgangspunktet, så har vi egentlig kommet ganske langt. Gjennom de 52 årene sidene NSR sin opprettelse har vi bygget opp en ganske godt grunnmur i stallo-forsvaret. Det er nå 40 år siden Alta-aksjonen – og vi har så mye å takke dere for – alle dere som gjorde jobben i disse årene. Tusen takk! Vi skylder dere så uendelig mye! Deres bidrag er grunnlaget i det forsvarsverket som vi har i dag.
At vi har rett til å bli hørt når beslutninger skal tas som berører oss direkte.
Uten dere hadde vi ikke hatt den anerkjente urfolksstatusen. Vi hadde ikke hatt samerettsutvalget, sameloven, grunnlovsbeskyttelse, ILO 169, FNs erklæring om urfolksrettigheter. Den helt grunnleggende anerkjennelsen i Norge av at vi som urfolk har rettigheter. At vi har rett til å bli hørt når beslutninger skal tas som berører oss direkte. I folkeretten er det et viktig prinsipp som heter Fritt og forhåndsinformert samtykke – Free prior and informed consent – FPIC.
Denne prinsipielle rettigheten er en av grunnpilarene i urfolksretten. For oss samer er den rettigheten grunnlaget for at vi har prosesser der vi får være med å bestemme.
- Uten denne rettigheten, ingen Sametinget.
- Uten denne rettigheten, ingen Finnmarkslov.
- Uten denne rettigheten ingen konsultasjonsavtale med staten, og absolutt ingen konsultasjonslov som dem vi nå forhåpentligvis vil bli vedtatt i Stortinget i løpet av vinteren.
Alle disse bestemmelsene – som har vært en del av NSR sitt samepolitiske prosjekt – utgjør nettopp de verktøyene som gir det samiske et litt mindre handicap når det skal ut tvekamp mot majoritetssamfunnet. Dette er det stallo-forsvaret som samebevegelsen har kjempet så hardt for i over hundre år – siden Elsa Laula sine dager.
Kjære NSR-landsmøte, jeg urovekkende nyheter. Grunnlaget for de samiske rettighetene er nå truet av et parti på Sametinget som har satt i gang et koordinert angrep på samenes urfolksrettigheter. Jeg hadde aldri trodd at vi skulle oppleve at et sametingsparti i vekst skulle true med å rive ned alt det vi har bygget opp.
Nordkalottfolket har gjennom sine år på Sametinget gang på gang vist at de har en politikk der de ikke støtter de samiske rettighetene som vi har kjempet frem. Men nå ser det ut til at de har kvesset knivene, for nå angriper de åpent de samiske rettighetene fra mange kanter.
De angriper samisk skilting langs en elv i Porsanger, midt i Sápmi – og sier at vil ha en samisk-fri sone. De prøver å tenne på gnisten til en kulturkrig. Men vi vil ikke ha den! Ikke slipp den inn!
De har gått imot konsultasjonsloven. De snakker som om våre næringer er egg som må knuses for å skape andre arbeidsplasser. Og så har de nå brukt nordområdepolitikken til å lansere sin krig mot selve urfolksretten. Med retorikk og poenger som vi ellers er vante til å høre fra Jarl Hellesvik og hans anti-samiske organisasjon EDL, hakker Nordkalottfolket nå løs på samiske rettigheter fra innsiden av Sametinget.
Det er sjokkerende – og det er skummelt – og vi må våkne opp.
Frem mot valget neste høst er vi nødt til å mobilisere for å forsvare samiske rettigheter og alt vi har bygget opp. Vi ser konturene av veldige tydelige skillelinjer i samepolitikken. Skillet mellom oss i NSR som er garantisten for at samiske rettigheter bevares og videreutvikles, og Nordkalottfolket som nå ønsker å rive ned alt vi har bygget opp.
Vi evner å gjøre jobben med å både beskytte rettighetene våre og med å utvikle samepolitikken og det samiske samfunnet videre.
Nå er det alvor. Sametingsvalget 2021 blir for alvor et veivalg i Sápmi. Vi må gjøre jobben og vise velgerne at NSR er garantisten for at Sametinget beskytter de grunnleggende rettighetene våre, uansett hvor mye det blåser i kastene og uansett hvilken stallo vi møter. Og så skal vi vise at vi evner å gjøre jobben med å både beskytte rettighetene våre og med å utvikle samepolitikken og det samiske samfunnet videre.
Det har vår fantastiske sametingspresident Aili Keskitalo vist at hun evner. Helt siden vi første gang valgte henne som presidentkandidat til valget i 2005, har Aili vist at hun er en som kjemper for alle samer og som har representert oss godt i storsamfunnet når det har vært behov. Og så har hun ledet oss igjennom en samepolitisk utvikling med masse ny politikk som virkelig har styrket oss på alle måter.
Du har ledet vei, og vi kommer virkelig til å savne deg!
Tusen takk Aili for ditt inspirerende og gode lederskap. Med deg har vi styrket Sápmi. Språk, kultur, rettigheter, likestilling, åpenhet og stolthet. Du har ledet vei, og vi kommer virkelig til å savne deg! Heldigvis har vi et år til med deg som president, så du får ikke blomster riktig ennå. Vi har et år. Og det er et år da jeg vet at du kommer til å lede oss på en trygg og inspirerende måte!
Kjære landsmøte, nå starter jobben med å forberede oss til neste års sametingsvalg. Landsstyret har, som dere vet, bestemt at vi skal kalle inn til et fysisk ekstraordinært landsmøte 30 og 31 januar 2021. Der skal vi velge presidentkandidat og vedta valgprogrammet vårt.
Det er allerede gjort en god jobb med valgprogrammet fra valgprogramutvalget vårt. Vi skal få høre fra dem i morgen. Og så inviteres vi alle sammen med på et digitalt NSR-seminar der vi får diskutert valgprogrammet 10. november. Og så blir den endelige behandlinga på det ekstraordinære landsmøtet.
Foreldre, språkbrukere, bysamer, koftebrukere, duojáre utmarksbrukere, sjølaksefiskere, sjarkflåten, bønder, reineiere, samisk reiseliv og samiske gründere – We got your back!
Det vi allerede nå vet, er at vi skal gå til valg på et ambisiøst valgprogram som vil styrke og videreutvikle det samiske samfunnet på alle plan. Med NSR i føringa skal samene vite at de har Sametinget i ryggen. Foreldre, språkbrukere, bysamer, koftebrukere, duojáre utmarksbrukere, sjølaksefiskere, sjarkflåten, bønder, reineiere, samisk reiseliv og samiske gründere – We got your back!
Jeg gleder meg veldig til de to neste årene. Det er valgkamp, men det er også nye muligheter til å utvikle organisasjonen vår. Og så er det masse god tid for oss som sameforeningenes sammenslutning å fortsette å gjøre en forskjell. Til å skape samisk stolthet, spre samiske språk og samiske stedsnavn, eller til å spre duodjiglede eller samisk mattradisjon. De neste to årene til vi møtes igjen til et ordinært landsmøte – blir to år da vi kan fortsette med det vi gjør aller best. Nemlig ČSV!
Takk for meg!