NSR

Hvordan skal vi bevare våre jakttradisjoner når våre jagere kriminaliseres?

Kronikk av Maren Benedicte Nystad Storslett, 2.kandidat for NSR Ávjovári valgkrets.

Den kvoteregulerte jakta på ender i Guovdageaidnu ble avluttet på tirsdag. De fleste jegerne har avsluttet jakten tidligere, når naturen startet å spire, som et tydelig tegn på at våren er her. Da starter hekkingen og da er det vanlig å avslutte jakta. Da trenger fuglene fred.

Et annet tegn på at våren nærmer seg er lyden av helikopterdur, og oppsynsmyndigheter snikende rundt i skogen. Politi og andre statsmyndigheter er knapt å se i Guovdageaidnu utenom våren. Når vårvinterjakta på ender starter, dukker de opp for å passe på andejegerne som om du skulle vært kriminelle. Som for å understreke at dette oppfattes som fremmed oppførsel som må overvåkes særskilt. Hvordan skal vi bevare våre jakttradisjoner når ungdommen gjøres til kriminelle om de jakter slik de har lært fra barnsalder?

Følelsen av å bli overvåket og kriminaliser truer loddentradisjonene.

Frustrasjonen blant andejegerne fortsetter å øke. Dagens ordning regnes som et hån mot vårvinterjaktas tradisjoner. Vår sedvane kriminaliseres, og våre verdier ses ned på. Neste år avsluttes prøveperioden for lodden i Guovdageaidnu som har vært siden 2013. 

NSR mener at forvaltningen av lodden må skje lokalt, basert på lokal kunnskap og naturforvaltning. Vårvinterjakta på ender må bli en permanent løsning, med større kvote og utvidet jaktområde. Våre jakttradisjoner må anerkjennes og sikres. NSR har programfestet dette og vil jobbe for at forslagene realiseres.

Nylig lanserte Guovdageaidnu kommunes lodden utvalg rapporten Lodden – en kulturbærende sedvane i Guovdageaidnu. Lokalt har de gjort et godt og grundig arbeid. Rapporten forklarer lodden tradisjoner, etikk og naturforvaltning. I rapporten foreslås det at jakta reguleres lokalt, at kvota må opp og jaktområdet utvides. Samt at høstjakten på ender burde reguleres.

Rapporten peker også på det etiske perspektivet som ofte overses av media. Vårvinterjakta starter når endene nordover, og avsluttes når naturen spirer før hekkingen begynner. Å jakte på fugler på høsten,når de fortsatt er unger, strider i mot vår forståelse av god naturforvalting og etikk. På høsten trenger fuglene ro. Vårvinterjakta er altså ikke bare viktig for matauk og naturbruk. Den skjer i tiden vi mener er mest skånsom å drive andejakt på.

Lodden er en viktig sedvane, som må bevares.

Guovdageaidnu er Norges største kommune. Hele 2300 km² av kommunen er våtmark, elver og vann. Med dagens ordning er det kun lov å jakte på rundt 20 km² av dette arealet. Noe som utgjør under 1 prosent av mulig areal. Med dagens kvoteregulerte jakt er det heller ikke lov til å skyte mer enn 150 fugler. Som tilsier at hver jeger får en eller to fugler hver, som ikke utgjør et måltid for familien engang.

Vi har store problemer med å forstå hvorfor lodden anses å nærmest være et samfunnsproblem og miljøkriminalitet.