Krever norsk-finsk samarbeid for skoltesamisk språk

Tirsdag 23. mars offentliggjorde Sametinget en rapport om situasjonen for skoltesamisk språk i Norge. Nå er det på tide at norske myndigheter tar sitt ansvar for skoltesamisk språk og kultur, sier Beaska Niillas i Norske Samers Riksforbund (NSR).

Kategori
NSR
Forfatter
NSR
Dato
23.03.2021
NSR

Krever norsk-finsk samarbeid for skoltesamisk språk

Fornorskingspolitikk, grensedragninger, grensestenginger og tvangsflytting rammet skoltesamisk samfunn hardt i årtiene før og etter andre verdenskrig. I dag lever skoltesamisk språk på finsk side av grensa.

– Skoltesamene har lidd under norsk grense og sikkerhetspolitikk. Det var ikke østsamenes skyld at statene satte opp grenser og splittet opp folk, og nå er det på tide at norske myndigheter tar sitt ansvar for skoltesamisk språk- og kultur, sier Beaska Niillas, tidligere leder i NSR, og representant fra Østre Valgkrets på Sametinget.

NSR-profilen etterlyser et grensekryssende samarbeid for å revitalisere skoltesamisk språk i Norge.

– Det bør komme på plass et norsk-finsk samarbeid for å styrke skoltesamisk språk på norsk side av grensa. Et slikt samarbeid må sikre opplæring både i skolevesenet, og for voksne utenfor skolealder, fortsetter Beaska.

Skoltesamiske skilt og anerkjennelse

NSR jobber for synliggjøring av skoltesamisk språk og historie. NSR har spilt inn til kommunaldepartementet at Norge må vedta et offisielt navn på skoltesamisk, nå som regjeringen skal vedta offisielle navn på nordsamisk, sørsamisk, og lulesamisk.

– Vi krever at myndighetene nå må vedta et skoltesamisk navn på Norge. Tida er kommet for at Norge anerkjenner alle de samiske språkene vi har på norsk side, sier Beaska.

NSR jobber også for skilting på skoltesamisk i skoltesamiske områder.

– Et skoltesamisk navn vil både synliggjøre og anerkjenne den skoltesamiske historien og tilstedeværelsen. I tillegg er skiltinga med på å gi skoltesamisk språk et rom hverdagslivet, sier Beaska.

– Et absolutt minstekrav burde være skilting på skoltesamisk i Njauddâm, og andre skoltesamiske områder i Sør-Varanger. Skilting på skoltesamisk burde være en selvfølge, og det er egentlig sjokkerende at dette enda ikke er på plass i Sør-Varanger, sier fortsetter Beaska Niillas.

Sametinget kan bidra

Rapporten setter også lys på behovet for å styrke skoltesamisk språk gjennom kulturtilbud og språkarenaer. Nylig ble også språknormeringsinstitusjonen sámi giellagáldu/ sää´m ǩiõllka´lddi lagt under Sametinget for å jobbe med normering og språkutvikling på alle de samiske språkene.

– Sametinget på norsk side må støtte skoltesamiske språk- og kulturarenaer som kan hjelpe til å revitalisere det skoltesamiske. Dette kan være språkkurs, duodjikurs, opplæring i tradisjonell jakt og fiske, eller leud, sier Beaska Niillas.

– Likevel kommer vi ikke unna at det er statene som både sitter med ansvaret og ressursene for å sikre det grensekryssende revitaliseringsarbeidet som skoltesamisk språk og kultur trenger og fortjener, avslutter Beaska Niillas.

Sametinget inviterer til webinar om rapporten om skoltesamisk språksituasjon i Norge kl 17.00, 23.03. Følg webinaret her