Fantasi og frykt styrer debatten om Karasjokeiendommen

Denne kronikken av Beatrice Iren Fløystad ble først publisert i Nordnorsk debatt, Finnmarskdebatten og i Ságat som tilsvar til kronikk Kåven hadde i forkant av forhandlingene av Karasjokeiendommen i Norges Høyesterett.

Kåven anklager ofte andre for å sette snevre rammer for hva som er samisk, mens hun i sin kronikk definerer hva urfolkstankegang er på vegne av oss alle. Dette er åpenbart et paradoks. Det kan også oppfattes som at hun ønsker å være en medgjørlig same for staten, og at samenes rettigheter ikke er så nøye i det store bildet der vi alle skal være venner, og ingen eie noe. Mener hun også da i samme slengen at ingen – uansett etnisitet – bør eie noe?

Det har aldri vært snakk om nye rettigheter, men i tråd med Finnmarksloven intensjoner skal opparbeidede bruks- eller eiendomsrett til et område anerkjennes gjennom Finnmarkskommisjonens kartlegging (§ 5).

Toril Bakken Kåven beskriver også prosessen omkring Finnmarksloven mangelfullt. Det er enten bevisst unnlatenhet, eller uvitenhet om hva som foregikk i prosessen fram til loven ble vedtatt.

Det var Stortinget som forkastet regjeringens forslag til Finnmarkslov. Forslaget inneholdt bare opprettelsen av Finnmarkseiendommen (FeFo). Stortinget mente nemlig at det ikke var tilstrekkelig å etablere FeFo for å oppfylle ILO-konvensjonen nr. 169, som for øvrig er en konvensjon som nettopp ivaretar urfolks rettigheter.

Etter en lang prosess mellom Stortinget, Finnmark fylke og Sametinget ble man enige om at det måtte etableres et system for å utrede nettopp individuelle og kollektive eier- og bruksrettigheter i Finnmark. Dermed ble Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark etablert.

Finnmarkskommisjonen skal kartlegge individuelle og kollektive rettigheter. Det har aldri vært snakk om nye rettigheter, men i tråd med Finnmarksloven intensjoner skal opparbeidede bruks- eller eiendomsrett til et område anerkjennes gjennom Finnmarkskommisjonens kartlegging (§ 5). Slik kan man sikre at de områdene det viser seg at staten ikke er rettmessig eier av, overføres fra FeFo og tilbake til sine rettmessige eiere. Det er vel rett og rimelig i en rettsstat at eiendommer gjøres opp på skikkelig vis?

Karasjok kommune og Karasjok sameforening med flere ønsker rettigheter for befolkningen i Karasjok, altså ikke bare samene. 

Kåven forsøker å skape et bilde av at saken handler om rettigheter til kun samer, men det er i beste fall uvitenhet. Hun unnlater å nevne at de tre partene er (1) FeFo som mener Karasjok-eiendommen skal forbli i statens eie, (2) Karasjok kommune, Karasjok sameforening og et stort antall bygdelag som mener lokalbefolkningen i kommunen skal eie og (3) Guttorm-gruppen som mener samene i kommunen eier Karasjok. Karasjok kommune og Karasjok sameforening med flere ønsker rettigheter for befolkningen i Karasjok, altså ikke bare samene.

Nordkalottfolket blir heller ikke enige med seg selv om hvem som inngår i et samisk fellesskap. På den ene siden skriver Kåven: “Finnmark får et «samisk» og «ikke-samisk» område”. Og på den andre siden at: “Med Karasjok-eiendommen er det ikke lengre et samisk fellesskap”. Hun understreker at det er bra om enkeltpersoners og familiers rettigheter anerkjennes, men når det er snakk om samer er det altså ikke greit? Hun skriver: “Noen vil ha marka for seg selv, makten til sine egne.”

Men ærlig talt, det finnes andre områder i dette landet som andre enn staten eier, og jeg har aldri tenkt at det er problematisk. 

Det er mer fra Kåven som ikke er sant  Det er ingen som vet hvordan forvaltningen etter en domsavgjørelse vil bli. Å forskuttere med at man ikke får fiske eller plukke multer er en redsel hun ikke burde skape. Hun sier også at alle andre samer blir stengt ute. Jeg er dermed en dem hun mener blir utestengt fordi jeg ikke er en av Karasjoks befolkning. Men ærlig talt, det finnes andre områder i dette landet som andre enn staten eier, og jeg har aldri tenkt at det er problematisk. Med friluftsloven i sekken kan jeg fortsatt vandre fritt i utmarka.

Selektiv historiefortelling bidrar ikke til en opplyst debatt. Det gjør det heller ikke å tillegge andre meninger og ytringer, slik som Kåven i sitt innlegg gjør mot NSR. Dette fremstår som villet retorikk og metode fra Kåven og Nordkalottfolket. De ønsker å skape en frykt og klasseskille i det samiske samfunnet der de selv fremstiller seg som offer for en konstruert samisk fiende. NSR har alltid sagt at alle samer er gode nok samer, og jobber for alle samers rettigheter og hele den samiske kulturens fremtid. Dette har NSR gjort helt fra da organisasjonen ble opprettet i 1968.

Kåvens retorikk og påstander gir grobunn for usaklig debatt på falske premisser. Mulig dette er intensjonen, men det synes vi er under hennes verdighet. Som leder for et parti med to styremedlemmer i Finnmarkseiendommens styre, største parti i Finnmark fylkesting, og det største opposisjonspartiet på Sametinget har Kåven et ansvar for redelighet i det offentlige ordskiftet.

Kåven, vær så snill slutt å tillegge oss meninger vi i NSR ikke har. Ingen i NSR har uttalt: “Ingen forsoning uten all makt til oss samer!”. Det vil også være en mer fruktbar diskusjon om du kan forholde deg til sannheten.