Mange av våre ambisiøse mål realiseres

Saksinnlegg av: Henrik Olsen, Gáisi valgkrets

Møteleder,
Eg ønsker først å henlede oppmerksomheten på samiske museumspolitikk, et feltene Sametinget har mye ansvar og innflytelse på.

Det er en vei å gå før vi har på plass et fult ut tilfredsstillende samisk museumsvesen. Å lese årsmeldinga gir likevel grunn til optimisme. Tar vi oss til å se hva vi har oppnådd de siste årene, så har vi tatt noen store steg. Det store tilbakeførings-prosjektet Bååstede er delvis fullført, med overføring av eierskap av viktige kulturhistoriske gjenstander til de samiske museene. Det har også før oppmerksomhet til samiske gjenstandene som er i utenlandsk eierskap, og tilbakeføringen av Poala Ande tromma fra København til RiddoDuottar Musea, er forhåpentligvis starten på tilbakeføringa av flere gjenstander fra de europeiske museene.

Et nytt samisk museumsbygg står ferdig i år, og Saemien sijte kan ta imot sine første gjester i løpet av våren. Samisk kunstmuseum er i god prosess mot byggestart, og vi har frisk i minne at daværende Sametingpresident Aili Kekitalo åpnet det nye bygget til Vardobaiki i 2020. Årsmeldinga forteller også at vi er i prosess med å skaffe lokaliteter til John Savio sine samlinger i Sør-Varanger.

Nye faste utstillinger kommer opp. Vardobaiki jobber med å få på plass sin faste utstilling, og med åpninga av Saemien sijte vil det også komme en ny, fast sørsamisk utstilling.

Foto: fra Saemien Sijtes nettside

Vi har også fått styrket det fellessamiske museumsarbeidet, ved at Samisk museumslag no har fått på plass en fagstilling med den ekstrabevilgningen Sametinget ga laget i 2021.

Mange av de store ambisiøse målene vi satte oss for noen år tilbake er derfor i god prosess med å bli realisert. Det er noen vi skal glede oss over, når vi no gjør opp status for året som er gått. Og når vi noe begynner å få på plass en tilfredsstillende infrastruktur for våre museer, så kan vi også sette oss nye mål om å bemanne opp museene våre med god faglig kapasitet, slik at de utføre sin samfunnsrolle på en god måte med å konservere, formidle, drive forskning og bli de viktige møte- og formidlingsstedene som vi ønsker at dem skal være.

Er det noe Sametinget bidrar med, så er det nettopp alternative arbeidsplasser i distriktenen.

Til slutt vil eg kommenter en påstand eg har hørt ofte fra talerstolen denne uka, at Sametinget ikke tar tak i de demografiske utfordringene. Er det noe Sametinget bidrar med, så er det nettopp alternative arbeidsplasser i distriktenen. Vi har en veldig desentralisert kontorstruktur og tilbyr kompetanse arbeidsplasser i mange samiske bygder fra Varanger i nord til Snåsa i sør, vi bygger opp og støtter festivaler, kulturhus, museer, språksenter med mer, som betyr betydelig antall arbeidsplasser i mange samiske bygder. Mange bygders overlevelse skyldes nettopp Sametingets satsing i distriktene, ikke minst også når det gjelder spredning av virkemidlene våre.

Foto Henrik Olsen: Árvu/Sametinget