Duodji på Fløyen

I Jiennagoahti på Fløyen har en svart sakkosekk blitt byttet ut med noe helt unikt og langt mer bærekraftig: en stor kommag, stor nok til å slenge seg nedpå. Skaperen bak verket er Máret Rávdna Buljo, reindriftsutøver og en av Sápmis mest kjente kokker. Med Čohkkát-gáma viser Buljo sin mangesidighet som tradisjonell duojár og eksperimentell kunstner.

Det er de færreste kokker som tar et så naturlig sprang som Buljo inn i kunstverdenen. Hun ble nylig kåret til årets reinkjøttformidler, og bak seg har hun titler som matambassadør og vinner av Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris.

Nærheten til råvarene gjorde nok spranget kortere, og for meg ble Čohkkát-gáma en påminnelse om at reindriftsnæringen ikke bare handler om kjøtt. Det er en enorm rikdom av ressurser i næringen, og en viktig del av tradisjonen er å bruke så mye som mulig av dyret.

Lydkunstner Knut Jonas Sellevåg tester ut Čohkkát-gáma.

Det var en merkelig og herlig følelse å ligge på kommagen og lytte til Sara Marielle Gaups lydverk Nana Nannán – Solid soil, under de vakre buede trestokkene i taket. Vi som er fraflyttet blir stadig overrasket når samisk kunst dukker opp andre steder i verden – også her i Bergen. Det føles ut som et brev hjemmefra.

Nye lydverk installeres ved jevne mellomrom. Jiennagoahti har en nettside hvor man kan booke en lyttesession. Den finner du her.

Čohkkát-gáma er sydd i reinsdyrskinn og fylt med sennagress, reinsdyrpels samt en type mose som brukes som fyll i komser. Ser man litt nærmere, finner man små vinduet i skinnet hvor det har blitt lappet på innsiden med fargesterkt ullstoff. Denne skinnreperasjonsteknikken er også en del av samisk tradisjon, og like dekorativt som praktisk; en dualitet som går igjen i dáidda – samisk kunst.

Kommager finnes over hele Sápmi, og selv om det er mange lokale varianter, representerer de et fellesskap. Kommagene var standhaftige, de var i bruk lenge etter kolonisering og fornorskning hadde lyktes i å undertrykke nærmest alle andre synlige markører på samisk identitet.

For øvrig har kunstinstallasjonen Jiennagoahti – som egentlig var ment å være midlertidig – endelig fått tillatelse til å bli værende, iallefall i noen år fremover. Vi gleder oss til å se hvordan prosjektet utvikler seg videre, og hvilke andre kunstverk som kommer hit til oss på besøk.