Elvesamisk kultur for historiebøkene?

Leserinnlegg av Jon Christer Mudenia, 1.kandidat til Sametingsvalget for Norske Samers Riksforbund (NSR) i Østre valgkrets.

Tanaelva stenges, lokal kunnskap og rettigheter settes til side

Et av de absolutt store høydepunktene i Tanadalen har gjennom tidene vært isgangen om våren, tidlig sommer. Dette er øyeblikket som fyller befolkningen i Tanadalen med spenning og forventninger til at man snart kan sette ut elvebåten for å utøve laksefiske. En tradisjon som er blitt nedarvet gjennom flere generasjoner. Tanafolket tok ut elvebåtene og forberedte den til en ny fiskesesong, samt at man forberedte garn til både drivgarns- og stengselfiske og sjekket om fiskesnøret måtte byttes til den nye fiskesesongen.

De siste årene har realiteten i Tanavassdraget blitt snudd på hodet, og disse nedarvede tradisjonene er blitt tilsidesatt av norske og finske myndigheter.

I 2021 ble det bestemt av myndighetene at det tradisjonelle elvesamiske laksefisket i Tanaelva skal stoppes. Argumentet fra myndighetenes side er at overfiske i Tanaelva har skylden. Tilstanden til tanalaksen er bekymringsfull, og det er helt klart at tiltak for å styrke laksebestanden må gjennomføres.

I utallige møter, seminarer og folkemøter har lokalbefolkningen kommet med mange forslag og vist en sterk vilje til å være en del av løsningen for å berge laksen vår. Det trengs en mer målrettet forvaltning av predatorbestanden i Tanaelva og i sideelvene. Forvaltningen av sel- og kobbebestanden i Tanamunningen er mangelfull. Lokalbefolkningen har også vist til at antall sjøfugl og ender, som spiser laksesmolten, har økt i vassdraget. Disse forholdene blir dessverre møtt med døve ører.

Hva som skjer i havet, er det største kunnskapshullet. Vi trenger forskning som sier mer om laksens vandring utenfor vassdrag.

Samtidig med fiskestopp i Tanaelva, så har pukkellaksen kommet inn som en ny trussel mot tanalaksen. Norske myndigheter bestemte at den beste (og eneste) løsningen for å håndtere pukkellaksinvasjonen er å demme Tanaelva med stengsel på tvers. I 2023 ble det første eksperimentet med å demme oppe Tanaelva igangsatt.

Resultatet av dette stengselet er kort fortalt en miljøskandale uten sammenligning. Stengselet tok minimalt av pukkelaks i 2023, og majoriteten av pukkelaksen svømte igjennom stengselet og oppover Tanaelva. Det eneste stengselet oppnådde var å stenge oppgangen for Tanalaksen og gytelaksen. Hva konsekvensene av dette stengselet vet vi ikke, men dette har ikke stoppet norske myndigheter fra å fortsette med miljøkriminaliteten i Tanaelva.

Stengselet er flyttet ca. 5 km lengre ned i elva i år. Tanaelva er ikke en liten elv og pengebruken på stengselet er stor, og om stengselet er den riktige løsningen for å stoppe pukkellaksen, er enda uvisst. Samtidig vet vi ikke hvilke konsekvenser stengselet har for Tanalaksen.

Stemningen lokalt er en følelse av at vi verken blir hørt på eller trodd på – at vi blir oversett av myndighetene. Den elvesamiske kulturen og kunnskapen er i en sårbar situasjon. Vi har ikke mulighet til å utøve kulturen vår, og videreføre verdifull lokalkunnskap om bruk og høsting av Tanaelva til kommende generasjoner.

Samtidig blir vår kunnskap om vassdraget og tanalaksen ikke verdsatt når tiltak for å bekjempe pukkellaksen skal velges. Er den samiske laksekulturen i elv og sjø på vei til å bli et kapittel for historiebøkene?

NSR – Norske Samers Riksforbund støtter lokalbefolkningens kamp om å kunne utøve og videreformidle samiske laksekulturen og deres rett til fiske i Tanaelva. Vi skal jobbe for at tradisjonskunnskapen til lokalbefolkningen skal være grunnlaget for forvaltningen av Tanaelva.

Her må myndighetene og forskere respektere lokalbefolkningens urfolkskunnskap. De lokale rettighetshaverne skal ha en reell myndighet til å kunne forvalte sitt eget levebrød. Ved ressursmangel, så skal lokalbefolkningen prioriteres.

Målet til oss i NSR og lokalbefolkningen er at laksestammen skal være i god stand i fremtiden. Den beste sjansen har vi om vi bruker kunnskapen til de som er de fremste ekspertene på tanalaksen og tanavassdraget – nemlig lokalbefolkningen.