Det er nå over 40 år siden de historiske hendelsene fant sted i forbindelse med utbyggingsplanene av Alta-Kautokeino-vassdraget og planene om å legge Máze under vann. Det samiske folket reiste seg og kjempet mot overmakten.
Samene har aldri gitt avkall på individuelle og kollektive eiendoms – og bruksrettigheter i Finnmark
Kategori
NSRDato
14.10.2020Samene har aldri gitt avkall på individuelle og kollektive eiendoms – og bruksrettigheter i Finnmark
Landsmøteresolusjon vedtatt på NSRs 46. landsmøte 4.10.2020
Det er nå over 40 år siden de historiske hendelsene fant sted i forbindelse med utbyggingsplanene av Alta-Kautokeino-vassdraget og planene om å legge Máze under vann. Det samiske folket reiste seg og kjempet mot overmakten. De som sultestreiket. De som lenket seg fast i Stilla. De som okkuperte statsministerens kontor. De som gjorde personlige oppofrelser og bidro på annen måte. Dere vant kampen for oss. NSRs 46. landsmøte gir vår heder til dere.
Aksjonene satte fart på samebevegelsen. Samerettsutvalget ble nedsatt, og det førte til vedtak av sameparagrafen i Grunnloven og sameloven, som etablerte Sametinget. I 2005 ble Finnmarksloven vedtatt og det ble satt et endelig punktum for statens urettmessige overherredømme over Finnmark.
De som sultestreiket. De som lenket seg fast i Stilla. De som okkuperte statsministerens kontor.
Gjennom Finnmarksloven ble det tatt et oppgjør med den historiske uretten mot samene hva angår land, vann og naturressurser i Finnmark. Men heller ikke dette skjedde uten dramatikk. Regjeringen mente opprinnelig at det var tilstrekkelig å overføre grunnen i Finnmark fra staten til Finnmarkseiendommen (FeFo) for å ta et oppgjør med tidligere tiders urett og for å oppfylle ILO-konvensjonen nr. 169. Verken Sametinget eller Stortinget var enige i det og de konkluderte med at det også måtte etableres et system for å utrede individuelle og kollektive eier- og bruksrettigheter på den grunnen som FeFo hadde overtatt. Dermed ble Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark etablert gjennom Finnmarksloven.
Gjennom media ser vi med stor skuffelse at det har kommet politiske utspill med forsøk på omkamp om den enigheten som fant sted mellom Sametinget, Stortinget og Finnmark fylke i 2005. Det hevdes at det angivelig ha vært et makeskifte da Finnmarksloven ble vedtatt ved at Sametinget gjennom sitt samtykke skal ha gitt avkall på samers eiendomsrett i Finnmark.
NSRs 46. landsmøte vil på det sterkeste avvise påstanden og understreker at det ikke på noen måte kan dokumenteres at Sametinget på vegne av samiske rettighetshavere har gitt sin aksept til å gi bort eiendoms- og bruksrettigheter. Finnmarksloven § 5 andre ledd sier derimot uttrykkelig at loven ikke gjør inngrep i kollektive og individuelle rettigheter som samer og andre har opparbeidet ved hevd eller alders tids bruk. Sametinget har heller ikke mandat til å kunne forhandle bort verken samers eiendoms-, bruks- eller forvaltningsrettigheter. Det vil i så fall ha vært i strid med det grunnleggende eiendomsvernet i Grunnloven og etter menneskerettighetene.
Sametinget har heller ikke mandat til å kunne forhandle bort verken samers eiendoms-, bruks- eller forvaltningsrettigheter.
Det er på det rene at Sametinget og Stortinget gjennom sine vedtak har sørget for at det skal gjennomføres en rettighetskartlegging i hele Finnmark, og at den grunnen som viser seg å eies av andre skal tilbakeføres fra FeFo og til rettmessig eier – enten det er til et individ eller til et kollektiv – eller det er i indre eller ytre strøk av Finnmark. Det var denne seieren som de personlige oppofrelsene under Alta-Kautokeino-saken ledet fram til, og som Sametinget ga sitt samtykke til i 2005.