Nye saker fra NSRs sametingsgruppe

Tilgjengeliggjøring av samiske språkstudier – Maren Benedicte Nystad Storslett, Ávjovári valgkrets

Opptak til høyere utdanning i Norge er regulert i «Forskrift om opptak til høyere utdanning». For å kunne studere ved høyskoler og universitet i Norge er det blant annet krav om formell kompetanse i engelsk. Dette gjelder også om du skal studere samisk språk ved Sámi Allaskuvla, hvor arbeids- og studiespråket er samisk. Det er unntak fra kravet på samisk semesteremne og samisk nybegynnerkurs, men ikke om man skal studere samisk språk på et
høyere nivå.

Kravet om formell kompetanse i engelsk kan være et hinder for de studentene som ikke har hatt videregående opplæring i Norge, da spesielt samiske studenter fra Russland. Det kan føre til en lang og vanskelig prosess med å få starte på studie, hvor studenter kan bli nødt til
å studere engelsk før de kan starte på samisk studie. Dette kan føre til at flere ikke velger å studere samisk.

Regjeringen forslår at studenter utenfor EØS-området og Sveits skal betale studieavgift fra høsten 2023. Dette burde ikke gjelde samiske studenter fra Russland som studerer samisk språk eller ved Sámi Allaskuvla. Det er få samiske utdanningstilbud, og det er viktig at de tilbudene som finnes er tilgjengelig, spesielt for samiske studenter.

NSRs sametingsgruppe ber sametingsrådet sette i gang prosess, sammen med Sámi Allaskuvla, Kunnskapsdepartementet og andre relevante aktører, for at det skal bli lettere for studenter fra andre deler av Sápmi å studere samisk språk og ved Sámi Allaskuvla. Samt at samiske studenter fra Russland slipper å betale studieavgift ved studie Sámi Allaskuvla, og ved samisk språk studier ved andre utdanningsinstitusjoner.

Fra venstre: Maren Benedicte Nystad Storslett, Vendla Nielsen

Felles språklig praksis og gjennomføring av sterke språkmodeller innen lulesamisk språkopplæring – Vendla Nielsen, Vesthavet valgkrets

I lulesamisk område står vi i en situasjon der språket er alvorlig truet. Mange har tatt grep og aktivt valgt samisk som barnehage- og opplæringsspråk, men man har nødvendigvis ikke lyktes med språkoverføringen. Situasjonen har endret seg i retning av at samisk ikke lengre dominerer som hjemmespråk hos majoriteten av samiskelever. Vi har altså en foreldregenerasjon som har mistet språket, men som til tross for dette vil at deres barn skal lære samisk.

Det skjer likevel mye positivt ihht lulesamsik språk innenfor geografiske Hábmer – Hamarøy. Viejega AS hadde torsdag 6.oktober oppspart av ny samiskspråklig barnehage i lokalene til gamle Vuonak mánájåroj på Drag.

Hábmera suohkan – Hamarøy kommune har en pågående utredning av Drag skole som en lulesamisk profilskole og Nordland fylkeskommune er i etableringsfasen av Knut Hamsun vgs/joarkkaskåvllå som en samisk ressursskole. Felles for disse aktørene er at de gir stedlig språkopplæring, og ikke fjernundervisning som er definert som en svakere språkmodell.

Felles for disse vil være å gi opplæring etter sterke språkmodeller, der det er fokus på kvalitet og metoder som gir språklige resultater. Målet for
disse må være gjennomføring av felles språklig praksis og gjennomføring av sterke språkmodeller.

Termene «sterke» og «svake» tospråklige modeller er hentet fra NOU 2016 Hjertespråket, og tospråklighetsprofessor Colin Bakers typologi. Baker deler organisasjonsmodellene i to hovedgrupper: «sterke» og «svake» modeller. En vanlig erfaring med de sterke modellene er at elevene som følger disse, har stor sjanse til å bli aktivt tospråklige, mens erfaringa med de svake modellene er at elevene her har små sjanser til å bli aktivt tospråklige.

Sametinget har satt ned et ekspertutvalg som har publisert en utredning av hvordan sterke språkmodeller kan iverksettes i skole og barnehage der produktivt samisk språk skal være et klart mål. Ekspertutvalget peker på behovet for organisatoriske rammer i opplæringa i tillegg til bevisst språkpraksis.

Videre har Sametinget nylig presentert et utviklingsprogram for sør- og lulesamisk, der målet er å fordoble antallet språkbrukere. I lulesamisk område skisseres det at opplæringa skal stå for en økning av 300+ stk produktive lulesamiskspråklige innen 2040. Språksentrene skal rekruttere tilsvarende antall voksne språkbrukere. For å nå disse målsetningene fordrer det evne og vilje til å justere metoder og organisering.

Sametinget bidrar med midler til giellatjiehppe både i barnehager og skoler. Sametinget har også gitt 400.000 kr i prosjektmidler for en lulesamisk profilskole. Dette er veldig positivt, men det er likevel rom for at Sametinget bør- og kan gå inn med mer tyngde i de planene som foreligger innen lulesamisk opplæring.

Sametinget har ansvaret for samisk språkopplæring og det vil derfor være naturlig at Sametinget tar større eierskap for en felles språklig praksis og gjennomføring av sterke språkmodeller innen lulesamisk språkopplæring i barnehage, grunnskole og videregående skole. På den måten vil dette være sammenheng, en rød tråd, i det arbeidet disse tre aktørene gjør innenfor lulesamisk språkopplæring.

Kulturell trygghet for alle – Kristin Sara, Sørsamisk valgkrets

Iflg senter for omsorgsforskning Nord, (Linn Ebeltoft Sparby), trekkes det fram fra HOD (Helse og omsorgsdepartementet) i 2014.

«Samiske brukere har behov for å bli møtt av en tjeneste som har kompetanse på samisk språk og kultur. Likeverdige helse- og omsorgstjenester for samiske pasienter innebærer at tjenester må tilrettelegges slik at samiske pasienters språk og kulturelle bakgrunn ikke er til hinder for at det kan ytes forsvarlige tjenester. Likeverdsprinsippet i helse og omsorgstjenesten er ikke ivaretatt når personell mangler kunnskap om samisk språk og kultur»

For å ivareta likeverdighetsprinsippet for gruppene med kognitive, psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser må en se hele individet i en kulturell kontekst og gi en kulturell trygghet. Det fordrer at fagfolk og personell har den kunnskapen. Dette er et felt det er gjort lite på i samiske sammenhenger. Det spesielt viktig at en sikrer forpliktelsene i en individuell plan når det gjelder samisk språk og kultur.

Sametingsrådet oppfordres til å se på om likeverdighetsprinsippet blir ivaretatt for disse gruppene, også med mål om å lage en handlingsplan.

Fra venstre: Kristin Sara, Márjá-Liisá Partapuoli. 
Foto: Árvu/Sámediggi

Samiske kvoter fungerer ikke etter hensikten – Márjá-Liissá Partapuoli, Østre valgkrets

Kvoteplasser for samisktalende studenter er opprettet ved flere profesjonsutdanninger, for å bidra til at det samiske samfunnet skal få en økning av eksempelvis samisktalende leger, psykologer, farmasøyter eller jurister. Hensikten med kvoteordningen er at det utdannes flest mulig samisktalende innenfor disse profesjonene, slik at vi kan tette kompetansehullet i Sápmi.

I dag forvaltes kvoteordningen på en måte som ikke er hensiktsmessig. Samisktalende studenter konkurrerer først om de samiske kvoteplassene, før de konkurrerer på kvotene for førstegangsvitnemål eller ordinær kvote. Studenter kan altså okkupere samiske kvoteplasser, uavhengig av om de har et godt nok snitt til å komme inn i de andre kvotene.

Dette betyr at vi sannsynligvis får færre samisktalende studenter enn om det hadde vært motsatt. Hvis studiet har to samiske kvoteplasser, som for eksempel medisin ved UiT, er dagens ordning innrettet mot at det samiske samfunnet får akkurat to nye samisktalende leger, ikke at vi får flest mulig – slik det burde være.

De samiske kvotene forvaltes etter henvisning til forskrift for opptak til høgare utdanning, § 7-3:
«(1) Når særskilde forhold gjer det ønskeleg, kan departementet fastsetje spesielle kvotar for enkelte utdanningar. Spesielle kvotar har andre tilhøyrskriterium enn kvoten for førstegongsvitnemål. (…) (4) Søkjarar som fyller kriteria for opptak i ein spesiell kvote, men ikkje får tilbod om studieplass, konkurrerer eventuelt vidare i kvoten for førstegongsvitnemål og deretter i den ordinære kvoten, jf. § 7-2.»

NSRs sametingsgruppe ber sametingsrådet sette i gang en prosess for å få endret forskriften, samt å sikre samisk medvirkning i kvote kriteriene satt av departementet. Vi må sikre at kvotene er hensiktsmessige i forhold til samfunns behovene i Sápmi. Vi trenger flere kvoteplasser og de samiske søkerne må først få mulighet til å konkurrere på førstegangsvitnemål og ordinær kvote, og eventuelt andre spesielle kvoter, før de konkurrerer om de samiske kvoteplassene.