Nye saker fra NSR på Sametinget

Samisk språk i Forsvaret

Fremmet av: Sara Katrine Aleksandersen

Alle 17-åringer får et møte med forsvaret enten de vil det eller ikke, gjennom at de må sende inn egenerklæring, som et grunnlag for eventuell innkalling til sesjon. Dette er et nettbasert spørreskjema med til dels personlige spørsmål. Egenerklæring-skjemaet er ikke tilgjengelig på samiske språk.

Det finnes mange samiske ungdommer med samisk som morsmål, og i enkelte av de samiske forvaltningskommunene er det samisk som er kommunikasjonsspråket i hverdagen. Dette betyr at selv om de fleste forstår og kan norsk som andrespråk, så kan man ikke forutsette at samiske 17-åringer behersker norsk skriftlig til å kunne svare på inngående og personlige spørreskjemaer. Det kan være spesielt utfordrende for dyslektikere.

NSRs sametingsgruppe mener at Forsvaret burde tolke samelovens språkregler til også å gjelde dem. Samer i forvaltningsområdet har for eksempel rett til å få svar på samisk fra offentlige instanser. Forsvaret burde som et minimum sørge for at spørreskjemaer er tilgjengelige på samisk for alle samiske 17-åringer i Norge.

NSRs sametingsgruppe ber sametingsrådet om å arbeide for at Forsvaret tar i bruk samiske språk, slik at den samiske befolkningen kan bruke samisk i møte med dem.

Fortgang i arbeidet med lovfesting av sjøsamiske fiskerettigheter

Fremmet av: Henrik Olsen

For å få fortgang i arbeidet med lovfesting av samenes historiske rettigheter til fiske i fjorder og kystnære områder, bes Sametingsrådet om å vurdere muligheten for å få nedsatt et lovutvalg eller eventuelle andre tiltak som kan føre frem til fortgang i lovfesting av samenes historiske rettigheter til fiske i fjorder og kystnære områder.

I 2009 leverte Kystfiskeutvalget ledet av Carsten Smith, sin rapport der det blant annet ble foreslått at sjøsamenes rett til fiske i kystnære områder bør lovfestes. I den påfølgende behandlingen av rapporten ble anbefalingen ikke fulgt opp fra regjeringens side, men der det ble foreslått og gjennomført kompenserende tiltak for å styrke sjøsamenes ressustilgang og mulighet til medvirkning. Sametinget på sin side akseptert deler av de kompenserende tiltakene, men godkjente ikke at sjøsamenes rettigheter ikke ble anerkjent, og ba om at prosess om dette skulle følges opp videre.

…få på plass en lovgiving som anerkjenner og styrker sjøsamenes rett til å kunne utøve og høste av den rike russersen fiskeriene utgjør

Det er gått ti år siden dette ble behandlet av Sametinget og regjeringen. Det er på høy tid at dette arbeidet nå følges opp med mål å få på plass en lovgiving som anerkjenner og styrker sjøsamenes rett til å kunne utøve og høste av den rike russersen fiskeriene utgjør. Det stadige økende presse på arealene i de samiske fjordene fra havbruksnæringer, gruvedrift, energiindustri og fartøyer som bruker aktive fangsredskaper inne i fjordene, gjør at det haster med å få rettighetene fastslått og sikret.

Norges institutt for menneskerettigheter har gitt sin tydelige anbefaling ‘Temarapport 2016 Sjøsamenes rette til sjøfiske’, der det konkluderes med at «Sjøsamenes rett til fiske som en del av deres kulturutøvelse og basert på deres historiske fiske, bør lovfestes. Det samme gjelder retten til en positiv forskjellsbehandling ved tildeling av kvoter og tilsvarende, hvis dette er nødvendig for ivaretakelsen av sjøsamenes materielle kulturgrunnlag.»

Sametingsrådet anmodes om nedsetting av et lovutvalg kan være veien å gå for å få fortgang i dette arbeidet, eventuelt presentere andre tiltak som kan for fortgang og lede prosessen i retning lovfesting, og som bidrar til at Norge også imøtekommer de forpliktelser de har sluttet seg til for sikre urfolk rettigheter og kulturvern.

Økte priser og økt fattigdom – sosialpolitikk på Sametinget

Fremmet av: Piera Heaika Muotka

Koronapandemien skapte et mindre økonomisk handlingsrom for mange, samtidig som den har laget en internasjonal leveringskrise og bidratt til prisvekst på varer. Krigen i Ukraina har forsterket prisveksten veldig i hele samfunnet, og de økonomiske anslagene fremover tilsier at prisveksten vil fortsette.

Store økninger i matvarepriser, drivstoff og energi går hardt ut over enkeltmennesker økonomisk, også i samiske områder. Aktører som bidrar med å bistå familier og enkeltmennesker som behøver det, slik som eksempelvis Alta matstasjon, rapporter om at flere og flere kontakter dem for å få hjelp til å få mat på bordet.

I Nord-Norge har det denne vinteren vært nok en beitekrise i reindrifta, noe som legger en enda større økonomisk byrde på enkeltpersoner og familier. Dette er knyttet både til ekstraordinære kostnader ved foring og følgekonsekvenser knyttet til lavere inntjening fra reindrifta grunnet et dårlig år.

Alle disse faktorene skaper økt bekymring for voksende fattigdom i samiske områder. NSRs sametingsgruppe ber sametingsrådet gjøre en vurdering av hvilke tiltak Sametinget kan gjennomføre for å bidra i en slik situasjon. Det trengs en utvikling av sosialpolitikk på Sametinget.

Foto Piera Heaika Muotka: Jonas Driveklepp

Foto Helén Storelv-Rabone: Marie Louise Somby/Árvu

Erstatningsordning der myndighetene har sviktet i å beskytte mot vold og overgrep

Fremmet av: Helén Storelv-Rabone

Juni 2016 sto 11 kvinner og menn fra Tysfjord frem og fortalte om overgrep begått av flere personer i Tysfjord. Politiet startet i etterkant en etterforskning med totalt 151 saker der 105 ble henlagt.

Det ble i etterkant av pekt på et svik fra flere myndigheter. Blant annet ble Politiet gransket da 82% av sedelighetssakene som ble anmeldt mellom 1997 og 2014 ble henlagt. Politimesteren erkjente svikt i november 2017 og sa at jobben som har blitt gjort ikke er god nok.

Høsten 2017 ble det satt i gang et eget oppfølgingsprosjekt i kjølvannet av flere overgrepssaker i Tysfjord. Målet med prosjektet har vært å følge opp de berørte og iverksette forebyggende tiltak for å hindre overgrep i fremtiden.

NSR mener at det i en oppfølging av Tysfjordsakene må gjennomgås om rutinene og planene for forebygging av overgrep i både nye Hamarøy og Narvik kommune i etterkant av at prosjektet Jasska er avsluttet.

I etterkant av politirapport om overgrepene har Tysfjord kommune blitt saksøkt for manglende ivaretakelse av samiske barn. Til tross for en omforent erkjennelse av svikt mot samiske barn fra flere parter i forbindelse av Tysfjord-sakene har majoriteten av sakene blitt henlagt av politiet og erkjennelsen av svikt har ikke ført til direkte tiltak overfor de berørte.

NSR ber sametingsrådet undersøke muligheten for å etablering av en erstatningsordning, eller tilpasning av eksisterende ordninger, der myndighetene har sviktet i å beskytte mot vold og overgrep.