Nordkalottfolket vil ikke at porsangerfolket får anerkjent sine rettigheter

Nordkalottfolket har nå vist sitt sanne ansikt – de mener ikke alvor når de snakker om lokalbefolkningas rettigheter. De har to plenumsmøter på rad i Sametinget sagt rett ut at de lokale ikke skal ha direkte påvirkning i spørsmål om hvordan nærområdene deres skal forvaltes.

Kategori
NSR
Forfatter
NSR-N
Dato
09.12.2023
NSR

Nordkalottfolket vil ikke at porsangerfolket får anerkjent sine rettigheter

Skrevet av Beaska Niillas, parlamentarisk leder for NSRs sametingsgruppe

Glansbildet om at alle Finnmarks innbyggere i fellesskap styrer Finnmarkseiendommen, slår sprekker når man vet hvordan hestehandlene kan foregå når taburettene i et fylkesting skal fordeles. Men hvis man kjøper glansbildet av den felles folkeforvaltningen, må man jo spørre seg om ikke det betyr at makta vil ligge i de store befolkningssenterene.

I praksis er det de store stedene, folk i Alta, Hammerfest og Kirkenes som skal forvalte arealene, også i Porsanger, etter Nordkalottfolkets ideologi.

I felt 9 – Porsanger er det kommet inn 33 meldinger om mulighet rettigheter. Disse skal kommisjonen behandle for å kartlegge lokalbefolkningas rettigheter til egne områder.

Nordkalottfolket har vært tydelige på at de ikke vil at eventuelle rettigheter til befolkningenes egne områder skal anerkjennes, nå sist ved sin sametingsrepresentant Knut Einar Kristiansen på Sametingets plenum i Karasjok.

Vi i Norske Samers Riksforbund (NSR) har et fundamentalt annet grunnsyn når det gjelder forvaltning av arealer i samiske områder. Selvfølgelig er det den lokale befolkninga som skal både eie og forvalte de arealene som man i fellesskap har brukt i generasjoner. Opparbeidede rettigheter må anerkjennes, så de som best kjenner sine egne områder kan forvalte bruken til det beste for naturen og behovene. Lokal kunnskap og tradisjoner er den beste forutsetning for det. Dette er også godt forankret i ILO-konvensjonen og urfolksretten.

Nordkalottfolket har nå vist sitt sanne ansikt – de mener ikke alvor når de snakker om lokalbefolkningas rettigheter. De har to plenumsmøter på rad i Sametinget sagt rett ut at de lokale ikke skal ha direkte påvirkning i spørsmål om hvordan nærområdene deres skal forvaltes. Når alt kommer til alt stoler de ikke på at lokalbefolkninga kan forvalte sin felles eiendom. Politikken består bare av retorikk og tomme ord.

Porsangerfolk bør ikke la seg lure av Nordkalottfolkets fagre ord om lokal medvirkning

På direkte spørsmål i plenumsmøtet, om det virkelig var sånn at Nordkalottfolket ikke ønsket at Porsanger skulle styres av Porsangerværingene, svarte de enkelt og greit bekreftende på det.

Porsangerfolk bør ikke la seg lure av Nordkalottfolkets fagre ord om lokal medvirkning, for de mener det ikke i praksis. Når de for eksempel roper høyt om behovet for at det må gis lokal aksept for å opprette verneområder (noe som er en god idé), så bærer det absolutt ingen troverdighet når man ser på den egentlige politikken deres.

Nordkalottfolket har plukket frem fyordet privatisering fra retorikkboka si. Om alle porsangerværingene fikk forvalte Porsangers eiendom i fellesskap, ville det altså være privatisering. Dette strider mot all samisk rettsforståelse. Det kan ikke være privatisering om lokalbefolkningen får bestemme gjennom demokratiske prosesser.

Nordkalottfolket bør slutte å angripe lokalbefolkningens rettigheter etter ILO-konvensjonen, enten det er i Karasjok eller Porsanger. Og så bør de forklare til alle Porsangers innbyggere hvorfor de ikke stoler på at de kan eie og forvalte de skogene og viddene som de i fellesskap har brukt i alle år.