Hvorfor må samiske tilbud vike igjen?

Leserinnlegg av Andreas Vangseng Becken, 3. kandidat til Sametingsvalget for Norske Samers RIksforbund (NSR) i Ávjovárri valgkrets

Som medlem av Porsanger sameforening og innbygger i Porsanger reagerer jeg kraftig på hvordan språksenteret i kommunen blir behandlet. Hvor blir det egentlig av støtten til samiske tilbud når de gang på gang må vike for andre “viktigere” saker?

Akkurat nå er det press på hyblene for borteboere. Løsningen kommunen har valgt, er å be språksenteret pakke ned alt og flytte ut, uten at det finnes en konkret plan for hvor de skal være.

De ansatte på språksenteret kom hjem fra ferie til en brå beskjed om å rydde ut alt, uten forvarsel og uten tilbud om hjelp til selve flyttingen. Dette er ikke bare dårlig personalbehandling – det sender også et signal om hvor lavt samiske institusjoner står på prioriteringslista.

Språksenteret er en hjørnestein i bevaring og styrking av samisk språk og kultur i Porsanger. Når kommunen lar slike tilbud bli skadelidende gang på gang, undergraver det både språkarbeidet og tilliten vi skal ha til at samiske interesser blir ivaretatt.

Det handler ikke bare om lokaler – det handler om respekt, prioritering og politisk vilje. Vi må som samfunn si tydelig ifra: Samiske tilbud skal ikke være salderingsposten hver gang kommunen møter utfordringer.

Og mens dette skjer, sitter Porsanger kommune på millioner i støtte fra Sametinget til samiske formål . Midler som skulle styrke språk, kultur og lokalsamfunn, ser i praksis ut til å forsvinne i det samme økonomiske sluket som har sendt Porsanger på full fart inn i ROBEK tidligere – og nå risikerer å gjøre det igjen.

Hvis samiske midler faktisk ble brukt til å styrke samiske tilbud, hadde vi kanskje sluppet å se språksenteret kastet ut på gangen.