Når året 2025 skal oppsummeres, er det med mange og sammensatte følelser. Det har vært et krevende år på mange måter. Et år preget av både kamp, fellesskap og ansvar. Men også et år der tap og sorg har satt dype spor.
Nyttårshilsen fra NSR leder
Kategori
NSRDato
04.01.2026
NSR
Nyttårshilsen fra NSR leder
Det er umulig å skrive om 2025 uten å begynne med slutten. Året har rommet altfor mange tap av liv. Sorgen er tung og berører mange. Fra NSR sender vi våre dypeste og varmeste kondolanser til alle som har mistet noen. Vi ber for at de som trenger ekstra styrke, skal få det.
Jula er ferietid for mange. Dessverre gjelder det også deler av helsetjenestene, inkludert psykisk helse. Mørke tanker tar ikke ferie. Nettopp derfor er vi dypt takknemlige for alle som holder hjelpen åpen, også i høytider. I 2025 har NSR gitt 10 000 kroner til organisasjonen LEVE. De gjør en uvurderlig jobb for mennesker som er rammet av selvmord, og for alle som arbeider med selvmordsforebygging.
Mørke tanker tar ikke ferie.
NSR sine sameforeninger over hele landet er grunnmuren i organisasjonen vår. Det er de som skaper liv lokalt, bygger fellesskap, åpner møteplasser og samler folk på tvers av alder, språk og bakgrunn. NSR sitt kulturarbeid handler nettopp om å samle mennesker, styrke tilhørighet der folk bor, gi muligheten til å ta tilbake språk og kultur, og sikre en fremtid.
Møre og Romsdal sameforening arrangerer hvert år familietreff på Nerskogen, og vil i år også tilby klatring. Birgon ja biras sámiid searvi (Bergen og omegn) arbeider aktivt med synliggjøring av samisk historie i Bergen, skaper møteplasser i byen og har sørget for at det står en goahti på toppen av Fløyen. Oslo sámiid searvi gjør suksess med sitt julemarked på Operaen og er vår største sameforening med 230 medlemmer. Lenger nord fortsetter Romssa sámi searvi å utvikle sin populære møteplass; Duodji-LAN.
Birgon ja biras sámiid searvi / Bergen og omeng sameforening. F.v Hildegunn Bøkevoll-Skjølberg (BBSS leder), Britt Waag, Beatrice Iren Fløystad (NSR-leder), Hannah Bruvold, Sondre Närva Pettersen, Trude Skogesal og Yvonne Amundsen.
Maadtjoe sijte er en viktig støttespiller for dem som står i krevende inngrepssaker på Helgeland. Jillen Njaarke møter Øyfjellet Wind i lagmannsretten i mars. I påvente av nok en rettsrunde kan filmen Mot vinden anbefales, som forteller historien om kampen til Jillen Njaarke. I åarjelsaemie samles det også krefter mot gruveplaner i Raarviihke/Røyrvik og ytterligere vindkraftutbygging, blant annet i Aarborte/Hattfjelldal.
I områdene der Elsa Laula og Daniel Mortenson virket, ser vi fortsatt hvordan staten, gjennom Statens naturoppsyn (SNO), i for liten grad anerkjenner den kunnskapen reindriftssamer sitter med. Dette bærer preg av en arv fra fornorskningstiden. NSR mener at SNO i langt større grad må bruke og respektere reindriftas egen kunnskap. Det vil være den mest respektfulle veien videre.
Sáččá ja Gaska-Romssa sámi searvi (Senja og Midt-Troms) har etablert seg på et stabilt høyere medlemstall og er aktive med kurs og aktiviteter. Deres kurs i Senja-kofte har vært en suksess, og de samarbeider også over statsgrensen mot svensk side av Sápmi. I Ivgu sámesearvi ser vi en tydelig beaiveálgu, der ungdom stilte sterkt på NSR sitt 48. landsmøte i Leavdnja/Lakselv. Det blir spennende å følge utviklingen videre.
Sisdajven saemien siebrie / Innlandet sameforening har etter mange års målrettet arbeid fått gjennomslag for synliggjøring av samisk tilstedeværelse i Innlandet. I desember ble fylket skiltet på sørsamisk som Sisdajven fylhkentjïelte. Gratulerer med et imponerende og viktig arbeid.
Porsáŋggu sámiid searvi (Porsanger) høster nå fruktene av sitt arbeid. På ett år har de økt medlemsmassen med 24 nye medlemmer og teller nå 43. Álttá sámiid searvi har hatt en betydelig medlemsvekst med 48 nye medlemmer og er sameforeningen som har vervet flest nye i 2025. De er nå vår nest største sameforening med 161 medlemmer, tett fulgt av Romssa sámi searvi med 148 medlemmer.
Våre sameforeningers arbeid er også viktig i et psykisk perspektiv. De skaper lavterskel møteplasser og positive fellesskap. Når noen forlater denne verdenen, er det minnene og joikene som blir igjen, og det varer lenger og er mer betydningsfullt enn penger. Takk til alle som, gjennom frivillig innsats, skaper slike minner, det styrker beredskapen.
NSR Nuorat fordeler Frifondmidler hvert år til våre sameforeninger basert på innsendte søknader. I 2026 kan barn og unge se fram til et mangfold av aktiviteter som sakkuspill, joikekurs, koftekurs, filmkvelder, Nerskogen sijte, klatrepark, padletur, seiling i gárbbis, ulike duodjikurs og en rekke andre kurs.
Kurs i skinngarving på Sandland juli 2025
I 2026 kan barn og unge se fram til et mangfold av aktiviteter.
2025 har i stor grad vært et valgår. En lang valgkamp som startet allerede høsten 2024. 7 064 er tallet på alle som ga oss sin stemme. Vi er enormt takknemlige og ydmyke. Mánočalbmi-gruppa på Sametinget er allerede i gang med å følge opp løftene fra valget. Takk til alle dere som stod på fra kjøkkenet, på stand, som kaffekoker, koordinator, som delte innlegg på sosiale medier, oversettere, alle «likes» på innlegg, for hver gang du fremsnakket NSR. Listen av frivillige ildsjeler er lang som et fiskesnøre, og alle kroker og egner teller med i den store jobben.
Guovdageainnu sámiid searvi på valgkampstand i Ávjovárri valgkrets. Fra venstre Elle Mári Dunfjell Oskal, Elle Rávdná Näkkäläjärvi, Maren Benedicte Nstad Storslett, Mihkkal Hætta og Lina Márjá Allas Karlsen.
Der de ser rein mellom turbiner, ser vi fraværet av flokken. Der vi ser fisken som kultur, livsgrunnlag og mat, ser de maksimal uttak og eksport.
Et annet snøre, som dessverre ikke når bunnen, er alle inngrepssakene. Over hele Sápmi ser vi graving, kartlegging og flyging over land som begrunnes med demokratiske mineraler og demokratisk energi. Men dette er ikke et demokrati der lokalbefolkningen og samer har reell medbestemmelse. Der vi ser myrene fulle av gull, ser de mineraler. Der vi ser våre forfedres liv og ferdsel, vår egen historie, ser de ødemark. Der vi ser dyr på flukt fra varme sommerdager og insekter, ser de ledige fjelltopper for vindturbiner. Der de ser rein mellom turbiner, ser vi fraværet av flokken. Der vi ser fisken som kultur, livsgrunnlag og mat, ser de maksimal uttak og eksport. Paradoksene er mange, og nettopp derfor er det avgjørende at noen sier ifra. I NSR finnes det mange slike mennesker. Giitu. Giitu også til alle andre som står på for samme saker. Redd Repparfjorden og la fisken og fjella leve!
Láttat / luopmanat/ multer/ gull
1 597 betalende medlemmer, det høyeste tallet i NSRs historie
NSR sine 25 sameforeninger har stått samlet i arbeidet for valgseier. Det er ingen liten dugnad. Derfor er det ekstra meningsfullt å avslutte 2025 med ny medlemsrekord. Med 1 597 betalende medlemmer, det høyeste tallet i NSRs historie, ser vi at stadig flere velger å organisere seg, ta ansvar og stå sammen. Medlemsveksten er et tydelig uttrykk for tillit, engasjement og tro på at fellesskap og organisert arbeid fortsatt er avgjørende for å sikre samiske rettigheter, språk og kultur også i årene som kommer.
Jahki ii leat jagi viellja. Året er ikke det andre årets bror. I 2026 fortsetter arbeidet for forsoning, et arbeid som forutsetter sannhet, ansvar og handling. Og det å ta vare på mennesker, fellesskap og livsgrunnlag er også å ta psykisk helse på alvor. Slik beveger vi oss videre med ønske om gjensidig respekt og gode fellesskap inn i det nye året.
NSR landsstyre november 2025. F.v Beaska Niillas (politisk nestleder), Dan-Jonas Sparrok (landsstyremedlem), Vidar Andersen (Sámiráđđi), Beatrice Iren Fløystad (leder), Anne Henriette Nilut (parlamentarisk leder), Thomas Myrnes Nygård (org.konsulent), Stian Aleksandersen (sekretariatsleder), Kristin Sara (vara for Johan Daniel Turi), Ul-Juhán Partapuoli (landsstyremedlem), Therese Olsen (NSR-Nuorat). Ikke tilstede da bildet ble tatt: Silje Karine Muotka (Sametingspresident) og Benedikte Pryneid Hansen (organisatorisk nestleder).