Massiv utbygging truer samisk livsgrunnlag

Norske Samers Riksforbund (NSR) sender med dette et felles høringssvar for alle 15 prosjekter som har høringsfrist 1.2.2025. 

Generelt

Det er mange prosjekter innenfor et lite geografisk område, og vi er bekymret for at det store omfanget gjør at en del uttalelser uteblir fordi folk ikke rekker over alle. Vi ønsker samtidig å bemerke at mottakerlisten for høringsbrevet mangler en del samiske organisasjoner og foreninger. Vi er kjent med at det er sendt ut egne brev til reindriftsaktører og andre samiske interesser, men vi registerer at blant annet Porsáŋggu sámiid searvi/ Porsanger sameforening og Unjárgga sámiid searvi/ Nesseby sameforening ikke er mottaker av egne brev fra dere. Vi håper at andre samiske rettighetshavere og samiske interesser ikke har falt ut i denne prosessen. I formålsparagrafen til utredningsinnstruksjonen skal de som er berørte av tiltaket involveres tidlig i utredningsprosessen. Det er dermed sterkt beklagelig at ikke alle berørte parter er på mottakerlisten, da dette i tillegg er inngrep av svært stor art som ventes også å påvirke samisk kultur som utøves av samiske utmarksutøvere og samer knyttet til fiskeriene og jordbruket. Vi forventer at alle rettigheter blir kartlagt da dette er kulturutøvelse på arealer som også er av stor betydning for samisk kultur. Verddevuohta-tradisjonen vil vi også framheve som et uttrykk for det utstrakte samarbeidet som har vært mellom samer i dette området der disse utbyggingene planlegges.

NSR er en organisasjon med få administrative ressurser som gjennomfører arbeidet med stort sett frivillige krefter. Å skulle gå inn i detaljer på hver enkelt melding og hvert enkelt område er i største laget, men vi ønsker samtidig å bidra med vår kunnskap og erfaring gjennom mange tiår på å sammenfatte de viktigste momentene for dette. NSR startet nettopp sitt politiske virke med å belyse påvirkningen inngrep hadde for samisk fjordfiske i Finnmark på 60-tallet. Antallet prosjekter NVE nå sender ut på høring i et begrenset geografisk område er av et enormt omfang, både med tanke på konsekvenser for reindrift, sjøsamisk kultur og næring og nærmiljø, og dimensjonen på ønsket arealinngrep er svært omfattende. Det er grunn til å tro at vanlige menneskers liv, næring og kulturutøvelse må settes til side for å klare å svare på det enorme utbyggingspresset. De berørte partene har ikke juridisk rådgivning eller ansatte for å stå imot. Vi er bekymret for den psykiske belastningen som påføres enkelt mennesker, som jobber mot disse inngrepene uten å engang bli kompensert for dette arbeidet.

Vi er ikke minst bekymret for selve meninger med høringer. Høringsfristen skal tilpasses omfanget av tiltaket, og hvor viktig det er jf. høringsinstruksens §3-3. Instruksen er også tydelig på hensynet til menneskerettighetene i formålsparagrafen. Dette gjør at NSR vil mene at her burde mulighetene for deltagelse i prosessen vært langt større.

Vi kommer ikke til å gå detaljert inn i hver enkelt melding, men kommentere på en del områder vi mener må på plass før det er mulig for partene å gå videre med sakene.

Vårt utgangspunkt er at samenes rettigheter som urfolk skal respekteres, gjennom de instrumentene som finnes i folkeretten.

Muolkkut-ášši / Melkøya-saken

Endret plan for utbygging og drift (PUD) og endret plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG (Melkøya) mener vi i likhet med Sametinget at er ugyldig godkjent, og viser til søksmålet som er reist mot Energidepartementet. Vi mener at alle disse 15 sakene som nå er på høring må settes på vent inntil rettssaken mellom Sametinget og Energidepartementet er ferdig behandlet.

Govva: Vindturbiner og veiskjæringer på Fosen. 

Lærdom og oppfølging av Fosen-saken

Nye energisaker som berører samiske rettigheter og samiske kjerneområder, bør ikke behandles før det er kommet på plass tiltak som er i tråd med høyesterettsdommen i Fosen-saken. Vi har registrert at det fra regjeringens side ofte kommuniseres at de har tatt lærdom, og dette sa de også da de vedtok å elektrifisere Melkøya, uten å først konsultere med berørte rettighetshavere, ei heller Sametinget.

Fosen-saken er heller ikke ferdig behandlet, og å gjennomføre et større inngrep i samiske områder før den politiske etterbehandlingen er gjennomført, er langt fra det vi kan kalle gode prosesser.

Om inngrep i urfolksområder kommer i strid med retten til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 (SP27), er det ikke et tillatt inngrep. Minoriteter kan ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk. Bestemmelsen er inkorporert i norsk rett og skal ved motstrid med annet lovverk gå foran, jf. menneskerettsloven §§ 2 og 3. Denne bestemmelsen ble også lagt til grunn for Fosen-dommen. Det er også viktig å påpeke at det ikke bare reindriften i områdene som berøres, men også den sjøsamiske kulturen i området blir sterkt berørt av disse planene.

Sjøsamisk kultur og næring

Den sjøsamiske kulturen er enda levende mange steder i dette området på tross av fornorskning. Men utviklingen har gått i feil retning da naturgrunnlaget for samisk kultur ved kysten er blitt forverret av en fiskeripolitikk som har bidratt til at sjøsamiske bygder har blitt fraflyttet. Dette er blitt tydelig påtalt av Riksrevisjonen der de sa at det var alvorlig:

Endringene i kvotesystemet har bidratt til å utfordre sentrale fiskeripolitiske prinsipper. Det er alvorlig at summen av endringene i kvotesystemet har fått, til dels utilsiktede, negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn. (Riksrevisjonens rapport, “Undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket”, 2020)

Med andre ord er bruken av havet over lengre tid blitt stadig innskrenket gjennom en fiskeripolitikk der kvotene har blitt tatt fra sjøsamiske områder og overført til større fiskefartøyer. Dette har ført til at bruken av havet i mange områder har blitt svært begrenset, og det er så alvorlig mange plasser at det er snakk om inngrep som har fratatt sjøsamene retten til å dyrke sin egen kultur, noe som bryter med SP artikkel 27. Også de som driver kombinasjonsnæringer som fiske og jordbruk har også opplevd innskrenkinger.

Govva: Fiskeripolitikken har redusert kvoter, fjernet leveringsplikt og mange sjøsamiske bygder er fraflyttet. Utbygging av kraftlinjer og vindkraftverk er ikke en kompensasjon for tapet av kultur og næringsgrunnlag. Mange områder har blitt så begrenset at det er snakk om inngrep som har fratatt sjøsamene retten til å utøve sin egen kultur, noe som bryter med SP artikkel 27. Vi mener regjeringen prioriterer feil næringer for å sikre befolkningsvekst i nord.

Samtidig som bruken av havet er blitt begrenset, er også bruken av utmarka blitt begrenset av stadig strengere regler som tilgodeser de som tjener penger gjennom næringsvirksomhet, fremfor de som høster av naturen uten ønske om å gjøre dette til en næring. Forslag til Ny motorferdeslov viser med tydelighet denne problemstillingen, der de med næringsvirksomhet skal få bedre tilgang til utmarka enn lokalbefolkningen uten samme interesse for å tjene penger. Meahcásteapmi er en bruk som er i tråd med lokale og samiske kulturer og burde beskyttes fremfor å trues.

Tidligere eksisterte i større grad verddevuohta mellom folk som blant annet innebar bytting av varer og andre tjenester. På den måten kunne både sjøsamer og reindriftssamer ha et variert kosthold, ulike emner til klær og større muligheter for å klare seg (birgejupmi). I stedet for gode relasjoner gjennom verddevuohta, opplever vi nå i større grad at planer om inngrep i områder skaper dårlige relasjoner mellom folk. Gjennom trusler om inngrep i områder man har brukt i generasjoner, opplever man heller å måtte kjempe på hver sine kanter for retten til å få utøve sin kultur og næring. I en beredskapssammenheng er gode relasjoner mellom folk og samfunn som kan samarbeide noe som er viktig. Planer om inngrep skaper ikke den tryggheten folket trenger for å kunne ha gode liv i områder som trenger befolkningsvekst.

Govva: Leder i NSR, Beatrice Iren Fløystad, på trappa til en vindturbin på Fosen. 

Gjennom fornorskningen har staten skapt et syn på at samisk kultur og næring ikke har utviklingsmuligheter. Staten evner heller ikke å se hvilket potensial det kunne vært i å utvikle sjøsamiske- og andre samiske næringer, og dermed oppleves det i stedet som at samene står i veien for næringer som staten mener er viktigere enn de næringene folket i landsdelen allerede har.

Kumultative effekter

Vurdering av de samla konsekvensene er viktig for å danne seg et bilde av helheten. For å kunne se helheten må alle som bruker området og alle som har rettigheter i området, være med i prosessen. I andre inngrepssaker ser vi ofte at rapporter om reindrifta kommer som egne vedlegg og tillegg, men vi mener at det vil gjøre det mer oversiktlig for enhver om de ulike fagrapportene vurderes samlet og på den måten skaper det helhetlige bildet av konsekvensene. De ulike fagrapportene som hentes inn må få gode muligheter til å få jobbe fritt og de må også kompanseres for dette arbeidet.

I denne sammenhengen er det snakk om 15 ulike inngrep, og det store antallet viser helt klart at de samlende effektene på hele området må vurderes.

Samiske kulturminner 

Fra tidligere inngrepsplaner er vi kjent med utfordringen med at kulturminner ikke er tilstrekkelig registrert. Og erfaringer tilsier at kulturminner forsvinner i takt med at inngrep utføres, fordi de ikke er registrert. Noen kulturminner er lettere å oppdage enn andre. Og noen kulturminner er så spesielle at vernet overgår offentliggjøring, og dermed vil det ikke være sikkert at man oppdager de vernede kulturminner i området, om man ikke gjør grundige undersøkelser på innsiden av kulturminnesøk. På kulturminnesøk vil de igjen kun vises om området er kartlagt.

Noen kulturminner vil ikke kunne synes i det hele tatt, men finnes bevart i tradisjoner, fortellinger og skikker knyttet til plassene, og det åndelige aspektet gjør at de vet de som trenger å vite. Fortellinger om kulturminner og bruk er også bevart i joiker.

I henhold til lov er det forbudt å gjøre inngrep i automatisk fredete kulturminner, og for å unngå at slike lovbrudd skjer, må planlagte områder for inngrep kartlegges. Det er også svært sørgelig for historien og kulturen om kulturminner forsvinner uten at man får muligheten til å bli kjent med disse.

Amnesty og Samerådet sin rapport

Den nylig utgitte rapporten fra Amnesty Just transition or “green colonialism”? viser hvordan menneskerettigheter brytes i beslutningsprosesser og hvordan de også skaper en fare for brudd på menneskerettighetene. NSR støtter Amnesty og Samerådet sine anbefalinger til Norge om naturinngrep i samiske områder:

•   Krav om uavhengige konsekvensutredninger som inkludere samisk tradisjonell kunnskap.
•   Utvikle prosedyrer for vurderinger knyttet til FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter artikkel 27, for å beskytte samenes rett til å utøve sin kultur.
•   Kartlegge og overvåke naturgrunnlaget for samisk kultur i samarbeid med samene.
•   Avverge muligheten for forhåndstiltredelse før gyldigheten av en tillatelse er rettslig avklart.
•   Bidra til forskning på kumulative konsekvenser av vindkraftutvikling i samiske områder på samisk kultur og næringer.

Fritt og forhåndsinformert samtykke – FPIC

Free, Prior, and Informed Consent (FPIC) er en spesifikk rettighet gitt til urfolk anerkjent i FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP), som er i tråd med deres universelle rett til selvbestemmelse. Denne rettighetene må ligge til grunn før man kan gå videre i prosessene. Dette betyr at de som er berørt av inngrepene, må gis mulighet til å hente inn informasjon på en fri måte. For å kunne sørge for at denne rettigheten følges opp er det viktig at det legges til rette for dette økonomisk og det må gis tilstrekkelig med tid, slik at de som egentlig har andre jobber, som i reindriften, faktisk har mulighet til å bearbeide og vurdere informasjonen.

Meahcásteapmi – samisk utmarksbruk

Påvirkningen vil også være på meahcásteapmi, og effektene for denne bruken må også belyses. Vi vil spesielt nevne sanking, vedhogst, fiske og jakt som også er områder som allerede har endret seg på grunn av endringer i klima. Det bør også utredes i hvilken grad utbygging vil påvirke plantelivet, og på hvilken måte dyr, fisk og andre arter berøres av endret sammensetting av planter.

Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport (2023) tegner et bilde av hvordan reindrifta er blitt presset og den konkluderer tydelig med at:

Den samiske reindriften i Norge er under press. Gjennom ulike former for arealinngrep har myndighetene bidratt til at rammevilkårene for reindriftsnæringen har blitt dårligere, i noen områder i en slik grad at det truer grunnlaget for samisk reindrift. Hver for seg, og i sum, har disse inngrepene en fornorskende effekt. (2023: 562).

Reindrifta er avhengig av større sammenhengende naturområder uten større tekniske inngrep, områder som også er viktig for naturmangfoldet.

I tillegg vil reindriftsnæringen i økende grad bli påvirket av både pågående og kommende klimaendringer. Dette er også godt omtalt i rapporten Klimaendringer i Sápmi – en oversikt og veien videre fra Samerådet, en rapport som er viktig for å få kunnskap om temaet. Rapporten viser hvordan reindrifta allerede er påvirket av både inngrep og klimaendringer, i tillegg til pågående arealsaker og andre eksterne momenter.

Govva: Hva er egentlig grønn vekst, om røttene dør? Hva er fremgang, om den knuser dem som allerede lever her? Vi kjemper ikke bare mot inngrepene, vi kjemper for å være. En grønn omstilling kan ikke være en skygge som sluker alt liv. For hva er grønt, om naturen, kulturen og folkene forsvinner?

Helsemessige konsekvenser

Sannhet- og forskningskommisjonens rapport viser til en nyere undersøkelse om levekårsfaktorer blant reindriftssamer i Norge. Undersøkelsens funn er viktige og alvorlige, og vi tar derfor med hele avsnittet (2023:367f):

Undersøkelsen viser at reindriftsarbeidet inneholder et godt læringsmiljø og tydelig mestrings opplevelse sammen med arbeidsglede og svært høy jobbtilfredshet (98 prosent), faktorer som er kjent for å beskytte mot helseskadelig stress. Samtidig oppgir 91 prosent at offentlige pålegg og reguleringer er enpåkjenning, og svært mange lever med en overopphopning av merarbeid og stress på grunn av eksterne inngrep og krav om tilpasninger. Det fremholdes i rapporten som et tankekors at ordninger som gir majoritetsbefolkningen rekreasjon og avstressing (hytteliv, utmarksferdsel og turisme) påfører reindriftssamene vedvarende merarbeid og psykisk stress.

Mens 3,5 prosent av Norges befolkning har vært utsatt for diskriminering, angir 95 prosent fra reindriften at de ofte møtes med mistro og negativitet på grunn av sin reindriftstilhørighet, 68 prosent melder om trakassering, og 57 prosent har vært utsatt for trusler, skadeverk eller vold fra personer utenfor reindriften. Dette er urovekkende høye tall fordi forskning viser at det å leve med diskriminering senker tålegrensen for andre belastninger og øker risikoen for både fysiske og psykiske helseplager. Negative erfaringer med offentlige myndigheter og med diskriminering fra og i media og fra personer utenfor reindriften er de belastningsområdene som har størst betydning for svekket livskvalitet og psykisk helse hos den voksne reindriftsbefolkningen i Norge. Forskere har fremholdt at bare det å leve som minoritet er en livslang stressfaktor som det koster krefter å håndtere, og som reduserer kapasiteten til å tåle andre typer påkjenninger i livet. 

Andre samfunnsmessige konsekvenser

Det pekes ofte på at utbygginger vil skape nye næringer og arbeidsplasser, men konsekvensene for de som mister sin næring og arbeidsplass er ofte lite belyst. Er tanken at disse skal gi opp sin næring? Hvilke økonomiske og psykiske konsekvenser vil det ha for dem som ikke lenger får utøve sin kultur? Hvilke senvirkninger vil slike inngrepssaker ha på samenes liv, kultur og næring? Det er ikke bare sjøsamer og reindriftsamer som blir berørt, men også fastboende samer, andre samer, lokalbefolkninga er gjensidig avhengig av hverandre for å kunne skape gode samfunn.

Totalberedskap

Samene som urfolk besitter mye kunnskap om naturen og bruken av den, og i et beredskapsperspektiv mener vi denne kunnskapen vil være forskjellen på liv og død. Om matforsyninger ikke kommer seg frem til steder, er kunnskapen om jakt, høsting og sanking livsviktig. Like viktig er også de som driver reindrift, landbruk og fiske.

Samer har også meget god erfaringsbasert kunnskap om å forflytte seg i naturen og vet hvordan man kan leve ute i naturen. Denne kunnskapen verdsetter vi høyt i NSR og vi mener derfor at denne kunnskapen som trengs i en krisesituasjon bevares og utvikles. Vi vet at mer energi i nord ikke uten videre gir bedre sikkerhet, fordi strøm og telefondekning er noe vi allerede har god erfaring med at kan forsvinne, og det er store områder i dag hvor en ikke har telefondekning eller strøm, og man har derfor allerede systemer og infrastrukturer for å klare seg.

Oppsummering

Vi har i denne uttalelsen pekt på en rekke punkter som må utredes før en kan gå videre. Vi er bekymret over at omfanget av disse inngrepene gjør at det ikke er mulig å ha en forsvarlig behandling jf krav til utredning, og etter vår mening er dette kravet enda sterkere når det er snakk om menneskerettigheter som jo urfolks rettigheter omfattes av.

Vi vil også trekke frem de helsemessige konsekvensene. Disse må spesielt utredes fordi vi i dag allerede vet om folk som kjenner at alle disse prosessene og truslene om tapt kultur er tunge å bære. Og vi er bekymret.

Vi ber om at planer om utbygging gjøres på en respektfull måte, hvor utbygger spesielt gjør sitt ytterste for å forstå hva de er i ferd med å ta fra folk.

Govva: Jorda blør under tunge maskiner og vindturbiner, men det er menneskene som bærer sårene. Ingen kan leve av knuste tradisjoner, vi mister veien til vår kultur og identitet. I tillegg trues naturmangfoldet i disse områdene, noe som kan ha uopprettelige konsekvenser for økosystemet.

Noen av kildene

Sámráđđi sin klimarapport, på engelsk (originalspråket): https://sametinget.no/_f/p1/i0509cf47-6664-460a-9ddf-72c2a88e6d06/climate-change-in-sapmi-an-overview-and-a-path-forward.pdf

På norsk (oversatt versjon): https://sametinget.no/_f/p1/i624f557a-81cc-456f-ab43-086af9f1e73e/klimaendringer-i-sapmi-en-oversikt-og-veien-videre.pdf

Amnesty og Sámiráđđi sin rapport Just transition or “green colonialism”? https://amnesty.no/sites/default/files/2025-01/Rapport_Just%20transition%20or%20%27Green%20colonialism%27%20_WEB.pdf