Når man kaller ansvarlighet for sminke, avslører man sin egen mangel på vilkår

Av Jon-Christer Mudenia, 1. kandidat til sametingsvalget for Norske Samers Riksforbund (NSR) i Østre valgkrets

Roger Iversens innlegg er ikke bare retorisk – det er avslørende. For mens han anklager NSR for å «sminke grisen», er det tydelig at han selv ikke ønsker å stille ett eneste vilkår for oppstart av Sydvaranger Gruve. Det er en politikk som ikke bare er uansvarlig – den er direkte farlig.

Arbeidsplass for kommende to generasjoner

Iversen skriver i sitt innlegg at den nye gruvedriften vil ha en levetid på 60 år, og sysselsette de to kommende generasjonene. Dette er ikke tilfellet. Et raskt internettsøk, så rapporterer både Grangex selv og andre medier at forventet levetid på nye Syd-Varanger gruve er estimert til 19 år total produksjon, med 15 år normal produksjon – ikke 60 år. Denne driften vil gi investorer god profitt, mens Kirkenes samfunnet kommer til å ta regningen.

Gift i fjorden – og stillhet fra Nordkalottfolket 

Iversen nevner ikke med ett ord de dokumenterte utslippene fra gruven til Bøkfjorden. Han nevner ikke konsekvensene for fisk, natur eller mennesker. Når man velger å ignorere dette, godtar man i praksis at giftutslippene fortsetter. Er det virkelig slik industripolitikk Nordkalottfolket vil ta med seg inn i Sametinget?

Sametinget skal ikke ha innflytelse – sier kandidaten til Sametinget

Det er bemerkelsesverdig at en politiker som søker plass på Sametinget, samtidig hevder at verken Sametinget eller samiske organisasjoner skal ha innflytelse på vilkårene for gruveoppstart. Hva slags representasjon er det? Skal samiske interesser bare være til pynt – eller har de faktisk verdi?

NSR sier ikke nei for å si nei – vi sier nei når det trengs

NSR har vært tydelige: Vi støtter ikke oppstart av Sydvaranger Gruve slik prosjektet nå foreligger. Ikke fordi vi er mot arbeidsplasser, men fordi vi er for ansvar. For miljø. For rettigheter. For fremtidige generasjoner. Det er ikke sminke – det er substans.

Roger Iversen kan gjerne male NSR med bred pensel og fargerike metaforer. Men når man velger å ignorere miljøkonsekvenser, urfolksrettigheter og demokratisk medbestemmelse, da er det ikke NSR som sminker grisen. Det er Nordkalottfolket som forsøker å skjule realitetene bak et glansbilde av industriromantikk.

Velgerne fortjener bedre enn det.