Raushet er å gi rom for ulike veier til forsoning

Kronikken ble først publisert i Ságat 06.10.2026

Skrevet av Beatrice Iren Fløystad, leder NSR

Samene er et urfolk på tvers av statsgrensene. Samenes rett til selvbestemmelse må derfor få praktiske og organisatoriske konsekvenser, og representasjon og medvirkning i en felles struktur er ikke det samme som selvbestemmelse. Dette var også et hovedpoeng i høringssvaret til UiTs utredning om Nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett, vedtatt av NSRs landsmøte.

NSR mener at den samiske delen må ha egen styring og egen institusjonell forankring. Kompetansesenteret må utvikles gjennom en samisk prosess basert på samenes rett til selvbestemmelse og retten til fritt og informert forhåndssamtykke.

Dette handler også om gjenreising etter fornorskingen. Samiske institusjoner og kunnskapsmiljøer er bygd opp gjennom mange tiår med samisk samfunnsbygging og frivillig innsats. Et nytt kompetansesenter må styrke disse miljøene, ikke bli en ny overbygning som samiske institusjoner må innordne seg under.

Den samiske forsoningsprosessen handler også om land, vann, naturressurser og naturinngrep. UiTs egen utredning peker på press på tradisjonelle bruksområder og utnyttelse av naturressurser som en grunnleggende årsak til konflikt. NSRs landsmøte slo derfor fast at pågående konflikter om land, vann, naturressurser og samiske rettigheter må inngå i forsoningsarbeidet.

Det viser nettopp hvorfor én felles historie ikke automatisk gir én felles løsning. Gruppene har forskjellige rettslige utgangspunkt og forskjellige behov. Likeverd betyr ikke at alle må organiseres på samme måte.

Gry Warth skriver i Ságat at «vi har råd til å være rause». Hun viser til NSRs vedtak om at samer ikke skal sammenblandes med nasjonale minoriteter og mener dette trekker et unødvendig skille inn i arbeidet med fornorskingshistorien.

NSRs vedtak sier ikke at historiene våre skal holdes adskilt. Resolusjonen sier uttrykkelig at det ikke handler om å stenge andre ute.

Poenget er å sikre at urfolks rettigheter ikke utvannes, og at urfolk har effektiv deltakelse i saker som angår dem. Når det gjelder samenes forsoningsprosesser, skal senteret ivareta det samiske folket som urfolk, og derfor mener NSR at det er ryddig at et senter som skal ivareta samers anliggender også har samisk styring, i tråd med samenes rett til selvbestemmelse.

Dette er heller ikke bare en diskusjon vi har i NSR. FNs urfolksmekanismer har advart mot å slå urfolk sammen med andre grupper på måter som kan gjøre urfolks særegne status og rettigheter uklare.

Warth skriver at et felles kompetansesenter ikke gjør kvæner til urfolk eller samer til en nasjonal minoritet. Men det er ikke poenget. Spørsmålet er ikke hva vi kalles innenfor en felles institusjon, men snarere hvem som bestemmer.

Derfor handler dette ikke om hvorvidt vi har «råd til å være rause». Samenes rett til selvbestemmelse kan ikke gjøres avhengig av at samene sammen med andre grupper klarer å danne flertall i en felles struktur. Den kan heller ikke begrenses med et argument om raushet.

NSR står i solidaritet med kvæner/norskfinner og skogfinner. Staten må legge til rette for forsoningsarbeid og institusjonsbygging i tråd med deres egne behov, prioriteringer og ønsker. Det er ikke samenes oppgave å bestemme hvilke løsninger som er riktige for nasjonale minoriteter. Det samme må gjelde andre veien.

Et eget samisk kompetansesenter står derfor ikke i veien for egne løsninger for kvæner/norskfinner og skogfinner. Tvert imot mener NSR at også deres behov og prioriteringer må tas på alvor. Flere sentre vil styrke kapasiteten hver for oss, og samtidig berede grunnen for samarbeid mellom sentrene.

Vi har til felles at vi ble utsatt for fornorskning, og vi kan samarbeide tett og anerkjenne uretten andre har vært utsatt for. Samtidig har vi ulike behov og ulike løsninger for fremtiden, og dette forsoningsarbeidet kan ikke starte med å redusere rettigheter begrunnet i raushet.

Her må vi heller alle sørge for at alle får rettferdige prosesser og være rause med hverandres ulike behov for løsninger.

Govven: NSR / Sveinung Eide Hansen