Hva koster det å nekte kulturutøvelse?

Av Silje Karine Muotka, Sametingsråd og presidentkandidat for Norske Samers Riksforbund. 

Sametinget skal i disse dager behandle den aller første sametingsmeldingen om laks i sjø og elv. Meldingen heter “Diddi, luosjuolgi, goadjin ja duovvi”. Det var NSRs sametingsrepresentant Márjá-Liissá Partapuoli som foreslo at det skulle lages en sametingsmelding om laksepolitikken. Ingen kunne vite hvordan fiskesituasjonen skulle utvikle seg. Med sentrale myndigheters beslutninger om fiskestopp i hele Tanavassdraget har saken fått en akutt og alvorlig aktualitet.

Tanavassdragets fiskeriforvaltning (TF) har i mange år vært tydelige på at vi må akseptere å fiske litt mindre nå, for å kunne fiske litt mer i fremtiden. TF har hatt en god tilnærming til en svært kompleks prosess, men det har ikke vært opp til dem å sette betingelsene for forvaltningen.

Å gjøre elvebåten klar til årets laksesesong er omstendelig arbeid, som setter følelsene i sving. Nedarvede kunnskaper om båtens utforming og vedlikeholdet av den er avgjørende for å svinge båten ut fra elvekanten. Spenningen av fangst i tidlig sesong stiger med lyden av elvevann mot båtkjølen. Laksefisket er tett forbundet med alle de riter og gjøremål som ligger i forberedelsene.

Hva koster det å stenge for kulturutøvelse når du man regner med alle konsekvensene det medfører? Hvor mange år tåler elvesamisk kultur at den kommende generasjonen ikke får lære seg og får drive tradisjonelt fiske?

Fiskestoppen har omkostninger for elve- og sjøsamisk kultur som må prioriteres fremover. Staten må sikre at samene fortsatt kan styrke og utvikle vår kultur, dette omfatter også elvesamisk og sjøsamisk kulturutøvelse, språk, næring og verdiskapning og tradisjonelle kunnskap. Derfor må det nå gjøres klare prioriteringer av arbeid for å nettopp styrke og å utvikle kulturen i de områder som er rammet av fiskestopp på ubestemt tid.

Hvor mange år tåler elvesamisk kultur at den kommende generasjonen ikke får lære seg og får drive tradisjonelt fiske?

Hvilke tiltak kan det være snakk om?

Rettighetshavere må ivaretas slik at deres gjennomsnittlige fangst kompenseres i perioden det er fiskestopp. Det må gis substansielle løft til organisasjoner og institusjoner som har mulighet til å delta i arbeidet med å ivareta kulturutøvelsen vår.

Realiseringen av et flerbrukssenter for laks i Tana er et slikt tiltak. At det gis midler til institusjoner som for eksempel Deanu Musea og Deanu Instituhtta til formidling og kunnskapsutvikling. Det burde satses på et senter for laksefiske i Karasjok. Det er en rekke institusjoner som kan være med å ivareta sjøsamiske aspekter i perioden fiskestoppen gjennomføres, og de burde styrkes og gis mulighet til å bidra. Alle er ikke nevnt.

Tanavassdragets fiskeriforvaltning burde også få økte ressurser for å sikre at tradisjonell kunnskap både dokumenteres og gjenspeiles i beslutninger. En reell lokal forvaltning bør etableres. Samiske organisasjoner som for eksempel Bivdu bør også sikres mulighet til å delta i prosesser videre. Vi mener at et soneavgrenset kulturbasert fiske bør kunne holdes åpent for å sikre at den oppvoksende generasjonen får oppleve en form for tradisjonell fangst i denne perioden.

Laksefiske er tro, det er kultur, det er identitet og kunnskap som er overlevert gjennom mange generasjoner

Laks er kultur!

Det aller første laksemåltidet i en sesong er etterlengtet. Forventningen er bygget på et liv fullt av erindring om smakene av dette dyrebare måltidet i alle årene gjennom hele oppveksten. Det er mat, det er tro, det er kultur, det er identitet og det er kunnskap som er overlevert gjennom mange generasjoner. Å høre en laksefisker fortelle om laksens atferd er spennende og viser stort engasjement og stor kunnskap.

Hvordan kan vi ha kommet hit til dette punktet der laksefisket er stengt på ubestemt tid? Det er en forvaltningsskandale som riksrevisjonen burde granske. Inntil vi får gjennomgått forvaltningen og de faktiske hendelsene må vi beskytte rettighetshavernes stilling. Det er rettighetshaverne som skulle være de siste til å legge ned fiskeredskapene og rettighetshaverne må være de første som får muligheten til å ta opp fisket. At fisket kan gjenopptas så snart det er mulig er essensielt.

Du kan lese mer om NSRs laksepolitikk i vårt valprogram.