Samisk visuell kunst

Her kan du lese Henrik Olsens innlegg under behandlingen av Sametingsrådets redegjørelse om visuell kunst som ble debattert under plenumsmøtet oktober 2022.

Kategori
Ivgu sámesearvi
Forfatter
NSR
Dato
12.10.2022
Ivgu sámesearvi

Samisk visuell kunst

Skrevet av: Henrik Olsen, Gáisi valgkrets

Møteleder,

Først vil eg gratulere Sametingsrådet med å levere den første saken om visuell kunst til plenum. For kunstfeltet er det en stor dag når vårt høyeste organ behandler en egen sak om hvordan vi ønsker å tilrettelegge til det beste for våre kunstnere og hvilke ambisjoner vi har på vegne av kunsten.
Redegjørelsen dekker godt de sentrale problemstillingene vi har diskutert inne kunstfeltet de siste årene, med tema som kunstnerøkonomi, internasjonalisering av kunsten, utdanning også videre.

Redegjørelsen tar også for seg utvikling av institusjonene som opererer innen kunstfeltet, og som i stor grad er finansiert av Sametinget. Den ene positive tingen med regjeringas forslag til Statsbudsjett for 2023, at arbeidet med bygging av nytt kunstmuseum videreføres og at det er satt av 5 millioner til dette for 2023.

Det nye museet må ha kapasitet nok til å romme den samlingen som RDM forvalter i dag, samt hva vi ser for oss skal inngå i samlingen i minst 30 år fram i tid. Med den solide stammen vi har av samiske kunstnere som levere kunst på høyt nivå i dag, vil det i framtiden være et stort behov for magasinering og utstilling av ny samisk kunst.

I tillegg er det er flere samiske museer og institusjoner som i dag har samlinger, får donert samlinger og livslange kunstnerproduksjoner fra kunstnere, og som det vil kreve ressurser å magasinere. Et eksempel er det store donasjonen Arran fikk av Hans Ragnar Mathisen i 2020, og Lassagammi sin forvaltning av Nils Aslak Valkeapääs kunstnerskap.

I framtiden vil ikke ha mulighet til å bygge opp kunstmagasiner på hvert samiske sted. Mitt ønske er derfor at vi kan få til et stort sentralmagasin for all samisk kunst knyttet til det nye kunstmuseet. At dette sentralmagasinet har nok areal, klima som kan handtere de ulike materialene, sikkerhetssystemer og rikelig med kompetanse til å handtere, konservere og formidle kunsten.

Fra venstre, kunst av: Outi Pieski, Máret Ánne Sara

Dette betyr ikke at ikke samiske museer og andre ikke skal kunne ta imot, kjøpe inn og eie kunst samisk kunst. Men vi må kunne ha et så godt samarbeid i Sápmi at vi skal kunne ha på langtidsoppbevaring denne kunsten som krever godt utrustet magasin, og en god institusjon som kan handtere og oppbevare denne kunsten på en faglig god måte, til beste for kunsverkene i en lang tidshorisont. Det vil også gjøre det mulig å bygge opp et felles register og oversikt over all samiske kunst som er i de samiske institusjonenes eie, noe so også vil ha stor verdi for vår felles hukommelse.

Eg tenker dette kan oppfattes som kontorversielt blant enkelte samiske institusjoner som har store samlinger og ønske om å bygge opp egne kunstmagasiner. Eg håper likevel at i det videre arbeidet med kunstmuseet kan heve blikket og utrede mulighetene for at vi får til et felles samisk kunstmagasin av høy kvalitet, som vil være i stand til å bidra til formidling av samisk kunst til omverden på best mulig måte.

En annen utfordring i samme bane er kapasitet til å kjøpe inn samisk kunst, som no begynner å bli etterspurt og kanskje da også dyrere. Vi må utruste oss til å kunne kjøpe inn også de store, dyre kunstverkene for å kunne ha disse i samisk eie. Et eksempel er verkene som er laget og utstilt på Venezia bienalen, og som vil ha stor historisk verdi for framtiden.

Disse verkene er no så høyt verdsatt at det ikke vil være mulig å kjøpe disse over innkjøpsordningen vi har for samiske kunst. Dette vil gjelde en rekke verker i framtiden. Vi må derfor tenke kreativt nytt om hvordan vi skal utruste oss selv til å være i stand til å kjøpe inn betydningsfull samisk kunst i framtiden, og kanskje lage samarbeidsmodeller med andre institusjoner for å kunne kjøpe inn verker for framtiden.