Ingen skal bli gamle i stillhet

I tiår etter tiår har samiske eldre falt mellom stolene i helse- og omsorgspolitikken.

Det finnes knapt nasjonale planer som nevner dem, og når velferdssystemet svikter, får det konsekvenser ikke bare for enkeltpersoner – men for hele kulturen. Nå tar Sametinget grep. Med vår første handlingsplan for eldrepolitikk gjør vi det klart at samiske eldre ikke lenger skal være en ettertanke i systemet. De har krav på språktilpassede tjenester, kulturell forståelse – og en alderdom der de fortsatt kan være en del av samfunnet på sine egne premisser.

Handlingsplanen for Sametingets eldrestrategi 2025–2028 er konkret. Den gir oss et veikart for hvordan vi skal ivareta samiske eldre i en tid der både helsevesenet, bosettingsmønstre og språk står i endring.

Tre satsingsområder viser retningen:

1. Samiske eldre som en ressurs i samfunnet.

2. Levekår og livskvalitet for samiske eldre.

3. Kulturtilpassede helse- og omsorgstjenester.

Altfor mange samiske eldre har erfart at når de blir syke eller gamle og flytter hjemmefra, forsvinner det samiske rundt dem. Språket høres ikke lengre. Maten deres forsvinner fra menyen. De blir fremmede i sine egne liv.

Et av de mest rørende tiltakene i handlingsplanen er å styrke båndet mellom generasjonene. I Tana har vi sett hvordan barn og eldre møtes gjennom «áhkku ja áddjá beaivi» – besteforeldredagen. Tenk om det kunne bli en del av hverdagen i flere samiske lokalsamfunn?

Når barn og eldre møtes, skjer det noe viktig. De eldre får kjenne at de trengs, og barna får med seg historier, sanger, joik og ord som ingen lærebok kan gi dem. Det er slik levende kultur overføres – fra hånd til hånd, fra hjerte til hjerte.

Handlingsplanen krever at vi satser også økonomiske midler. Det krever samarbeid mellom lokale og nasjonale myndigheter. Kommunene må være med, og Mattilsynet må forstå at samisk tradisjonsmat ikke er et hygienisk problem – det er helsebringende, identitetsbekreftende og en del av det gode liv.

Når vi utvikler egne tiltak, egne strategier og egne prioriteringer for våre eldre – da utøver vi samisk selvbestemmelse. Da sier vi med handling at også alderdommen skal få være samisk. Ikke i teorien, men i praksis. I helsesenteret, i hjemmetjenesten, i møte mellom generasjoner.

Vi skylder dem det.