Bådåddjo/Buvvda er den største samekommunen i Vesthavet

For meg er det viktig at vi ser, anerkjenner og tar vare på alle våre språk og kulturbærere som daglig gjør en stor innsats for det samiske samfunnet. Og at vi gir dem rom og midler til å fortsette arbeidet.

Kategori
Sálto sámesiebrre
Forfatter
NSR
Dato
14.08.2025
Sálto sámesiebrre

Bådåddjo/Buvvda er den største samekommunen i Vesthavet

Kronikk av Anna-Emilie Langås Vadnem, 4.kandidat for Norske Samers Riksforbund (NSR) i Vesthavet valgkrets.

Du visste det kanskje ikke, men Bådåddjo/Buvvda/Bodø er faktisk den største samekommunen i hele Vesthavet valgkrets. Vi er mange. Likevel mangler vi fortsatt for mye av det strukturelle og symbolske som trengs for at det skal føles naturlig, trygt og lett å være same i denne byen.    

Som barn visste jeg ikke at det fantes samisk historie i byen vår, og trodde at vi var samer som var bosatt i en norsk by. Nå vet jeg at min slekt har røtter i Bådåddjo som strekker seg hundrevis av år tilbake i tid. Her har vi levd, arbeidet og båret med oss samisk språk og kultur gjennom generasjoner.

I år stiller jeg til sametingsvalg for NSR fordi jeg vil gjøre det samiske hverdagslivet ikke bare lettere, men selvfølgelig.     

Bådåddjo/Buvvda ligger midt i kjerneområdet for både pite- og lulesamisk språk. Jeg mener det er viktig at kommunen gjør alvor av sitt eget vedtak og søker seg inn i det samiske språkforvaltningsområdet.     

Dessverre finnes det fortsatt altfor mange samer som ikke kjenner seg hjemme i eget nærmiljø.     

Vi har sett det i kommentarfeltene etter åpningskonserten til Bodø2024, der samisk kultur ble møtt med hets og hån. Vi har sett det når en fem år gammel gutt i kofte opplevde sjikanering i 17. mai-toget.    

Så lenge samisk tilstedeværelse vekker så sterke negative reaksjoner, har vi en stor jobb igjen å gjøre. Det kan virke som om det samiske i byen ennå føles fremmed for altfor mange.   

Samehets handler ikke bare om enkeltpersoner med fordommer. Det handler om systemer. Som samfunn har vi arvet tankesett og strukturer som bærer med seg fornorskningstidens arv.      

Derfor må vi satse på holdningsarbeid, kompetanseheving, og forebyggende psykisk helsearbeid for unge. Alle må få kjenne på verdien av å være den de er, uten å måtte forklare eller forsvare det.    

Men det finnes mange sterke samiske fyrtårn også.     

Bådåddjo har mange sterke samiske stemmer. Kunstnere, pedagoger og ildsjeler som har løftet samisk språk og kultur i byen. Barnehager med samisk fokus, arrangementer som løfter identitet og fellesskap.  Alt dette er byggesteiner vi kan bygge videre på. Og det vil vi. For meg er det viktig at vi ser, anerkjenner og tar vare på alle våre språk og kulturbærere som daglig gjør en stor innsats for det samiske samfunnet. Og at vi gir dem rom og midler til å fortsette arbeidet.    

I regionens største samekommune er det ønskelig at vi hadde fått på plass et Samisk Hus. De har fått det til i Tromsø, og da kan det la seg løse her også!    

For meg handler ikke det å stille til valg bare om politikk, men om hvem vi får være og hvordan vi blir møtt i byen vi kaller hjem.     

Jeg vil bidra til et Bådåddjo/Buvvda der samiske barn vokser opp med språk, trygghet og stolthet. Et Buvvda der kofter ikke vekker blikk og kommentarer, men smil. Et Bådåddjo der det samiske ikke må forklares, men får være en naturlig og synlig del av hverdagen.