Det er gruveselskapet Blue Moon som bryter lov og rett!

Debattinnlegg av Tor Bjørnar Henriksen 4.kandidat til Sametingsvalget for Norske Samers Riksforbund (NSR) Nordre valgkrets.

Gruveselskapet Blue Moon har satt i gang virksomhet i Repparfjord uten godkjent avfallshåndteringsplan, i strid med krav fra Miljødirektoratet. De har verken ekspropriasjonsvedtak eller gyldig avtale med reindrifta, og ignorerer at det er fremmet begjæring for retten om å stanse sprengning i et sårbart kalvingsområde. Likevel ser vi at politiet trer til. Ikke for å beskytte loven eller sårbare samfunnsinteresser, men for å sikre fremdrift i et omstridt industriprosjekt som opererer i strid med flere rettslige og etiske rammer.

Politiet har varslet bruk av politilovens § 7 for å opprettholde ro og orden, men i denne situasjonen er det høyst uklart hvem som faktisk har loven på sin side. Det finnes sterke juridiske og moralske argumenter for at politiet mangler hjemmel til å ilegge ferdselsforbud når det nettopp er aksjonistene som forsøker å stanse en virksomhet som drives i strid med både miljøkrav og urfolksrettigheter.

Det er en alvorlig feilvurdering når politiet og deres jurister behandler lovlydige demonstranter som en trussel, mens de overser at det er Blue Moon og tilhørende myndigheter som står bak systematiske brudd på både norsk og internasjonal rett. Dette handler ikke bare om én gruve i Finnmark. Dette handler om hvordan staten forvalter makt, rettssikkerhet og samfunnsansvar i møte med natur, urfolk og fremtidige generasjoner.

ILO-konvensjon nr. 169, som Norge har ratifisert, gir urfolk rett til fritt og informert samtykke før inngrep i deres leveområder. Denne retten er i praksis satt til side. Samiske interesser er ikke blitt hørt på en reell måte, og samtykke er ikke gitt. Grunnloven § 108 forplikter staten til å sikre samisk kultur og næringsliv, men i Repparfjord ser vi at reindrifta og det sjøsamiske fjordfisket systematisk ofres for kortsiktige økonomiske interesser.

Repparfjorden er en nasjonalt viktig laksefjord og en livsnerve for kystnære primærnæringer. Likevel er det tillatt å dumpe gruveslam rett i fjorden, i strid med naturmangfoldlovens føre-var-prinsipp, og i strid med lokale og samiske interesser. Når både FN-organer, miljøforskere, samiske institusjoner og lokalbefolkning sier nei, men staten likevel sier ja, da har demokratiet sviktet.

Aksjonistene som nå står foran maskinene, som risikerer bøter og arrestasjoner, kjemper ikke mot loven, de kjemper for at loven skal følges. De forsvarer miljøet, reindrifta, urfolksrettighetene og det som skulle vært fellesskapets verdier. Når staten velger å stille politiet til disposisjon for å beskytte ulovlig industriell aktivitet, da har noe gått alvorlig galt. Staten opptrer nå som overgriper, ikke beskytter, i møte med naturen og urfolks rettigheter.

Dette handler ikke bare om jus og konvensjoner, men om verdier og visjoner for landet vårt. Det handler om respekt for livsgrunnlaget til kommende generasjoner, om retten til å eksistere i harmoni med naturen, og om samfunnets evne til å se lengre enn kortsiktig profitt. Hvem har egentlig makt i Norge i dag, folket og loven, eller økonomiske særinteresser?

Jeg oppfordrer alle som ser alvoret i dette til å støtte aksjonistene, med tilstedeværelse, mat, drikke, ord i sosiale medier og økonomiske bidrag. For dette handler ikke bare om én gruve. Det handler om rett og galt, om natur og menneskeverd, og om hvilket samfunn vi ønsker å være del av.

Nussirgruva må stanses. Ingen profitt kan rettferdiggjøre å krenke naturen, undergrave rettsstaten og overkjøre urfolks rettigheter!