Her kan du lese om sakene som er til behandling på Sametingets plenumssamling mars 2022. Komiteuka er nå i gang, og vi ser frem til å behandle disse viktige sakene.
Sametingets plenum mars 2022
Kategori
NSRDato
22.02.2022
NSR
Sametingets plenum mars 2022
Trykk på saken for å komme rett til den:
- 02/22 Sametingsrådets beretning om virksomheten
- 03/22 Kunngjøring av nye saker
- 04/22 Spørsmål til Sametingsrådet
- 05/22 Sametingets årsmelding 2021
- 06/22 Sametingets innspill til jordbruksforhandlingene 2022
- 07/22 Samiske spesialisthelsetjenester – Organisering av Sámi Klinihkka
- 08/22 Sametingsrådets redegjørelse om tiltakene i regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner
- 09/22 Oppfølging av Høyesteretts dom i Fosensaken
- 10/22 Grensenedbygging i Sápmi
- 11/22 Møteplan for Sametingets komitè- og plenumsmøter 2023
- 12/22 Kvalitet i fremtidens skole – samiske elevers faglige og sosiale birgejupmi/bierggim/bïerkenidh
- 13/22 Tilstedeværelse og synlighet av samiske stedsnavn
NSR på Sametinget
Sametingsgruppa er NSRs innvalgte politikere på Sametinget. Den sittende gruppa er valgt inn for perioden 2021–2025, og ledes av parlamentarisk leder Beaska Niillas. NSR har også fire av fem sametingsråd, inkludert sametingspresident Silje Karine Muotka. Klikk her for å se alle NSRs representanter på Sametinget 2021-2025. Beaiveálgu-eklæringen utgjør den politiske plattformen i samarbeidet med Guovddášbellodat/Senterpartiet og Ávjovári Johttisápmeláččaid listu.
05/22 Sametingets årsmelding 2021
Her finner du Sametingets årsmelding 2021
Årsmeldingen behandles på plenum i mars hvert år. Den inneholder en fullstendig beskrivelse av Sametingets virksomhet det foregående år. Her finner du også hovedtall, aktivitets- og resultatoversikt og årsregnskapet.
Sametingspresident Silje Karine Muotka skriver i årsmeldingen:
Jeg er spesielt bekymret for hvordan pandemien har påvirket de unge. Det er derfor viktig for Sametinget å ha et spesielt engasjement for vilkårene til samiske barn og unge fremover.
Saken behandles i plan- og finanskomiteen.
Kontaktperson i NSRs sametingsgruppe for denne saken er Beaska Niillas. E-post: beaska@nsr.no
Ansvarlig sametingsråd: Runar Myrnes Balto (NSR)
06/22 Sametingets innspill til jordbruksforhandlingene 2022
Sametinget gir innspill til jordbruksforhandlingene hvert år, så dette er en av de faste sakene på plenums saksliste. Levende bygder er den beste garantien for at samisk kultur og språk har en sikker fremtid. Å sikre dagens bruksstruktur og opprettholde sysselsettingen i landbruket og øke lønnsomheten er avgjørende for å opprettholde levende bygder. Matsikkerhet i et lokalt perspektiv er essensielt – koronapandemien har vist oss hvor viktig det er å være selvforsynt med matvarer og andre produksjonsfaktorer som er nødvendige i jordbruket.
Sametinget skal være en viktig premissgiver for å sikre jordbruksnæringens rammebetingelser i samiske områder. I dag har ikke Sametinget rolle som observatør til jordbruksforhandlingene, men dette anser vi som svært viktig at kommer på plass slik som i reindriftsforhandlingene.
Sentrale punkter i sametingsrådets innstilling til saken er blant annet viktigheten av å sikre rekruttering av unge bønder gjennom å heve næringens generelle status, og forbedre de økonomiske ordningene for samisk jordbruk. Matsikkerhet, bærekraft, Sametingets rolle, lønnsomhet, rekruttering og konfliktforebyggende tiltak er andre viktige overskrifter.
Saken behandles i nærings- og kulturkomiteen.
Kontaktperson i NSRs sametingsgruppe er Mathis N. Eira som er saksordfører i saken. E-post: mathis.nilsen.eira@samediggi.no
Ansvarlig sametingsråd: Hans Ole Eira (SP)
07/22 Samiske spesialisthelsetjenester – Organisering av Sámi Klinihkka
Sakspapirer finner du her
Sámi Klinihkka er i dag plassert under Finnmarkssykehuset, og har ikke eget styre eller budsjett. I 2020 behandlet plenum saken “Fremtidig utvikling av samiske spesialisthelsetjenester”, og vedtaket i denne saken var det sentrale Norges forpliktelser iht. ILO nr 169; “utforming og gjennomføring av helsetjenester for urfolk skal skje under urfolks eget ansvar og kontroll”. Det haster å gjøre noen tiltak for å bedre organiseringen av Sámi Klinihkka mens det større utredningsarbeidet foregår.
NSR mener derfor at Sámi Klinihkka må flyttes under Helse Nord RHF, med eget styre og eget budsjett. Dette er avgjørende for å ivareta retten til å utforme, planlegge og organisere helsetjenester.
Saken behandles i oppvekst-, omsorg og utdanningskomiteen.
Kontaktperson i NSRs sametingsgruppe er Helén Storelv-Rabone som er saksordfører for denne saken i fagkomiteen. E-post: helen.storelv-rabone@samediggi.no
Ansvarlig sametingsråd: Runar Myrnes Balto (NSR)
- Les om NSRs helsepolitikk her
- Les om helse og omsorg i Beaiveálgu-erklæringen
- Les plenumssak 028/20 Fremtidig utvikling av samiske spesialisthelsetjenester
08/22 Sametingsrådets redegjørelse om tiltakene i regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner
Sametingets overordnede mål er et samfunn hvor alle lever uten frykt, vold og overgrep. Sametingets plenum behandlet i desember 2020 «Sábme jállu» – sametingsmelding om likestilling der forebygging og bekjempelse av vold er et av innsatsområdene.
I august 2021 ble regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner 2021-2024 «Frihet fra vold» lansert. Målet med handlingsplanen er å sikre gode forebyggende tiltak og likeverdige hjelpetjenester for alle som utsettes for vold og overgrep, uavhengig av hvem man er og hvor man bor.
For første gang har en nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner et eget innsatsområde om vold og overgrep i samiske samfunn. Det er en anerkjennelse av at bekjempelse og forebygging av vold i samiske samfunn ikke kun er et internt ansvar i de samiske samfunn, men et nasjonalt ansvar. Den samiske delen i handlingsplanen inneholder 20 tiltak for bedre forebygging og bekjempelse av vold og overgrep i samiskesamfunn. Handlingsplanen er oversatt til nordsamisk.
Blant de 20 tiltakene finner du blant annet:
- Etablere et nasjonalt samisk kompetansesenter for familievern, barnevern og krisesentertilbud
- Styrke de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) sitt arbeid med vold og overgrep i samiske områder
- Lansere e-læringsprogram om samer og nasjonale minoriteter
- Heve kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur i politiet
- Styrke krisesentertilbudet til den samiske befolkningen
Sametingsråd Runar Myrnes Balto legger frem redegjørelsen tidlig i plenumsuka, før det blir debatt i plenum. Redegjørelsen er ikke innom fagkomiteene.
Kontaktperson i NSRs sametingsgruppe er Beaska Niillas. E-post: beaska@nsr.no
09/22 Oppfølging av Høyesteretts dom i Fosensaken
Oktober 2021 kom Høyesterettsdommen i Fosensaken. Høyesterett i storkammer konstaterte at det har skjedd et brudd på menneskerettighetene i denne saken, og det er avgjørende at dette følges opp av Norge som rettsstat. Det betyr at det ugyldige konsesjonsvedtaket må oppheves av departementet.
Denne saken er også viktig for fremtidige saker, da det er rystende om brudd på menneskerettigheter ikke rettes opp i systemet.
I sametingsrådets innstilling til saken bygger på disse hovedpunktene
- Sametinget venter på at regjeringen beklager den uretten reindrifta på Fosen har blitt utsatt for.
- Olje- og energidepartementet bes oppheve den ugyldige konsesjonen for deretter å se til at det gjennomføres en effektiv prosess med sikte på å sikre reindriftas driftsgrunnlag på sine vinterbeiteområder på Roan og Storheia.
- Sametinget vil fullt ut støtte reindrifta på Fosen i deres arbeid for at dommen og menneskerettighetene blir respektert, herunder et krav om at anlegget tas ned og områdene tilbakeføres til drivverdige reinbeiter.
- Sametinget ber Fosen Vind DA og Roan Vind DA samt eierne til disse selskapene å etterleve både norsk rett og menneskerettighetene, og med det samtidig overholde sine egne selskapsetiske standarder.
- Sametinget mener Fosensaken viser nødvendigheten av at regjeringen raskt igangsettes et bredt arbeid for å virke til at slike overgrep og menneskerettsbrudd ikke skjer ved areal- og utbyggingsinngrep i samiske bruksområder. Norges institusjon for menneskerettigheter, som er Stortingets organ for å fremme og beskytte menneskerettighetene, sin rapport «Menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder» er et viktig utgangspunkt for et slikt arbeid.
Saken behandles i plan- og finanskomiteen.
Kontaktperson i NSRs sametingsgruppe er Beaska Niillas. E-post: beaska@nsr.no
Ansvarlig sametingsråd: Sametingspresident Silje Karine Muotka
- Les hva NSR mener om miljø og retten til land og vann
- Les om rettigheter til land, vann og natur i Beaiveálgu-erklæringen
- Les NIMs rapport: “Menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder”
10/22 Grensenedbygging i Sápmi
Samene er ett folk i fire stater og Sametinget har gjennom mange år arbeidet for at statsgrensene skal være til minst mulig hinder for samenes samhandling som ett folk. Høsten 2018 oppnevnte Samisk Parlamentarisk Råd (SPR) et utvalg for identifisering av grensehindre i samiske områder (samisk grensehinderutvalg). Utvalget har hatt i oppdrag å identifisere konkrete grensehinder som vanskeliggjør samisk samhandling over grensene og foreslå tiltak som kan bidra til å bygge dem ned. Denne plenumsaken bygger på det utvalget fant i sitt arbeid.
I rapporten er det identifisert 9 konkrete grensehindre med tilhørende forklaring, forslag til løsning og anbefalinger:
- Deponering av mva. for duodji ved innførsel til Norge
- Grensegjengere må betale skatt til to land
- Samiske studenter opplever å ikke få stipender ved studier i annet land
- Samiske terapeuter kan ikke krysse landegrensene
- Geoblokkering av samisk medieinnhold
- Ufleksible regler for medisinering av gjeterhunder
- Rovdyrforvaltning og -erstatning baserer seg ikke på en forståelse av felles rovdyrstammer
- Vanskeligheter med å få lovfestet legehjelp i arbeidsland
- Manglende informasjon om lover og regler i andre land
Nordisk samekonvensjon er også nevnt i rapporten, men da rapporten ble levert (og enda i dag) er det ikke kommet noen avklaring på konvensjonen fra statene sin side. Rapporten inneholder også en oversikt over noen ressurser innen grensenedbygging.
Disse punktene er på ingen måte en uttømmende liste over grensehinder eller tiltak, men baserer seg altså på rapporten fra grensehinderutvalget.
Saken behandles i nærings- og kulturkomiteen.
Kontaktperson i NSRs sametingsgruppe er Ole-Henrik Bjørkmo Lifjell som er saksordfører i saken. E-post: ole-henrik.bjorkmo.lifjell@samediggi.no
Ansvarlig sametingsråd: Sametingspresident Silje Karine Muotka
11/22 Møteplan for Sametingets komitè- og plenumsmøter 2023
Det er plenumsledelsen, ikke Sametingsrådet, som innstiller på møteplan, og denne i denne saken behandles både datoer og varighet for Sametinget komité- og plenumsmøter.
Saken behandles i nærings- og kulturkomiteen.
Kontaktperson i NSRs sametingsgruppe er Henrik Olsen. E-post: henrik.olsen@samediggi.no
12/22 Kvalitet i fremtidens skole – samiske elevers faglige og sosiale birgejupmi/bierggim/bïerkenidh
Sametingets opplæringspolitikk har ofte hatt størst fokus på samiske elevers opplæringsrettigheter. Det er første gang Sametinget behandler en sak som omhandler faglig og sosial kvalitetsutvikling i fremtidens samiske skoletilbud sett i et bærekraftperspektiv. Vi trenger statistikk og data som sier noe om hvordan samiske elever har det på skolen, og kvaliteten på opplæringen, for å kunne sikre god kvalitet på opplæringen for samiske elever.
Nå skal systemet for nasjonale kvalitetsarbeid i skolene gjennomgås, og vi må sikre at samiske barn ses og høres i dette systemet.
Fra Samiske tall forteller 14 vet vi at 60 prosent av de som har samisk 3 slutter i løpet av grunnskolen. Det finnes ingen data eller statistikk på hvorfor det er slik. Det er viktig for Sametinget å tydeliggjøre hvilke forventninger vi har til det nye kvalitetsvurderingssystemet i skolen, slik at vi kan forebygge frafallet.
Også Riksrevisjonen har konkludert blant annet med at mangel på samiske læremidler, svakheter i organisering og gjennomføring av fjernundervisning svekker opplæringstilbudet.
- Riksrevisjonens rapport “Undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk” fra 2019 viste at det er svakheter i tilbudet om opplæring i og på samisk;
- Mangel på samiske læremidler svekker opplæringstilbudet.
- Svakheter i organisering og gjennomføring av fjernundervisning fører til store ulikheter i tilbudet.
- Knapphet på samiske lærere er et vedvarende problem
- Virkemidlene er mange og små, og de er spredt på mange aktører
Saken behandles i oppvekst-, omsorg og utdanningskomiteen.
Kontaktperson i NSRs sametingsgruppe er Mathias Eilert Olsen som er skyggesaksordfører i denne saken. E-post: maos@samediggi.no
Ansvarlig sametingsråd: Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR)
13/22 Tilstedeværelse og synlighet av samiske stedsnavn
Stedsnavnsarbeid er dekoloniseringsarbeid, og stedsnavn har stor betydning for alle i samfunnet. Stedsnavn forteller hvor vi kommer fra, hvor vi er og hvor vi er på vei. Det er en grunnleggende del av kommunikasjonen mellom mennesker. Alle fortjener å se stedsnavn på hjemstedene deres på sitt eget språk, og stedsnavn er en veldig viktig del av historien, kulturarven og identiteten til et folk.
Plenumssaken bygger på flere hovedpunkter;
- Endelig skal pite- og umesamisk inn i forskrift om stedsnavn, og snart kan pitesamiske og umesamiske stedsnavn vises på kart og skilt.
- Visste du at Sametinget har en egen tilskuddsordning for stedsnavn? Dette vil vi fortsette med for at enda flere navn skal samles inn, brukes og vises.
- Offentlige institusjoner må kjenne saksgangen i stedsnavnsaker, og sitt ansvar i prosessen med godkjenning av stedsnavn.
Sametinget skal jobbe mer aktivt for skiltingen av samiske stedsnavn effektiviseres, og at rollen til ulike offentlige organer og grunneiere tydeliggjøres i arbeidet med stedsnavn. Kommunene har en stor rolle i dette arbeidet, og vi forventer at kommuner i det samiske bosetningsområdet følger opp samiske stedsnavnsaker fordi dette påvirker effektiviteten i navnesakene. I det ligger også en oppfordring om at kommuner og andre offentlige organer ber om få flerspråklige skilt fra Statens vegvesen når det skal skiltes, slik at samiske stedsnavn blir synlige.
Grunneiere som FeFo og Statskog forvalter store områder i det samiske bosetningsområdet, og har derfor et spesielt ansvar for å bidra til synliggjøringen av samiske stedsnavn.
Saken behandles i oppvekst-, omsorg og utdanningskomiteen.
Kontaktpersonen i NSRs sametingsgruppe er Jovna Vars Smuk. E-post: jovna.vars.smuk@samediggi.no
Ansvarlig sametingsråd: Mikkel Eskil Mikkelsen
NSR har valgprogramfestet blant annet at:
- revidering av stadnamnloven for å sikre at den offisielle statusen til eksisterende samiske stedsnavn ikke avhenger av viljen til det politisk flertallet i kommunene til enhver tid.
- utvikling av felles karttjeneste med samiske stedsnavn for hele det samiske området der lokale samiske språk og dialekter brukes.
- samisk skilting av steds- og veinavn, også på ume-, pite- og skoltesamisk der det er naturlig.
- kvalitetssikring av samiske stedsnavn digitalt.
Foto første bilde: Árvu