Joiken har overlevd både kristning og fornorskning

Joik skaper nærhet, kontakt og styrker relasjoner og jeg tror ikke alle har oppdaget hvilken skatt joik kan være på den måten, sier Mikkel Eskil Mikkelsen. Da Mikkel begynte å skrive om joik ble han bedre kjent med sin slekt, sine formødre og forfedre. Han fikk et innblikk i alt fra tidlige tiders romanser og kjærlighetsdrama til gamle sagn og hvordan slekta formidlet sitt liv i reindrifta. Hvem liker ikke litt sladder – selv om det er 100 år gammelt?

Kategori
NSR
Forfatter
NSR
Dato
18.05.2021
NSR

Joiken har overlevd både kristning og fornorskning

Med sin áddjá som utgangspunkt

At joik bærer mye historie fikk Mikkel fortalt på nasjonal TV på grunnlovsdagen 17.mai. I NRKs direktesending fra Hamarøy ga Mikkel hele Norge innblikk i joik fra sin familie, om samisk tilstedeværelse og historie i et område som mange ikke vet er samiske områder. For det var akkurat i disse områdene, Skilggá / Kråkmo, at hans læstadianske bestefar joiket en takkejoik til Gud for et godt år og god kalvmerking.

Tenk, min læstadianske áddjá joiket!

– Denne historien fikk jeg høre fra min bestefars bror, etter at min áddjá/bestefar selv var død. Det kom som et lite sjokk på meg siden min áddjá var læstadianer, og etter min forståelse hadde joik vært ansett som syndig i kirken og læstadianske forsamlinger i flere hundre år. Her kom det frem noe som plutselig utfordret det hele! Ja, i det hele tatt utfordret denne fortellingen min forståelse av joikens plass i Tysfjord og Hamarøy. Tenk, min læstadianske áddjá joiket!

 

Foto: Anne Gurák

Joik og politikk

Mikkel Eskil Mikkelsen er utdannet kirkemusiker, har snart en bachelor i lulesamisk og sitter nå i sametingsrådet til president Aili Keskitalo. Da Mikkel ble valgt inn på Sametinget i 2017 var han akkurat ferdig med en mastergrad i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo. 

Politikken har kanskje godt av litt mer joik, ler Mikkel når vi spør om hvordan han ser på forholdet mellom politikk og joik. 

Joiken overlevde fordi den er allsidig og utholdende.

Mikkel skrev om joik i fra sitt hjemsted Tysfjord og Hamarøy i sin masteroppgave. Selv mener han at joik gir mange perspektiver å lære av når man jobber for samisk språk og kultur.

– Husk at joikens kraft er så stor at den har overlevd både kristning og fornorskning. Slik jeg ser det ligger joikens kraft først og fremst i allsidigheten. Det finnes jo en joik for enhver anledning og i alle mulige former og varianter, for enhver sinnsstemning og situasjon. Joiken overlevde fordi den er allsidig og utholdende, og det har jeg lært er viktige egenskaper å ta med seg inn i politikken – særlig utholdenheten, sier Mikkel. 

Se Mikkel Eskil joike på NRKs 17.mai-sending.

For han ble overgangen fra studietiden til politikken brå. Det er kanskje litt utradisjonelt å gå inn i politikken med masteroppgave i musikkvitenskap, men Mikkel holder fast på at joikens perspektiver også hører til politikken.

– Akademisk arbeid handler mye om å skrive en oppgave innenfor klare formelle rammer, mens politikken er et helt annet felt med veldig dynamiske rammer. Joik har heldigvis ikke klare og tydelige rammer. Det handler ikke bare om musikk og musikktradisjoner, det handler like mye om samisk historie, verdier, samisk verdensanskuelse, samfunnskunnskap og mye mer. Det er som å komme inn i politikken med en mastergrad i samisk kultur- og samfunnskunnskap, sier Mikkel.

NSR vil blant annet jobbe for å styrke mangfoldet i ulike joiketradisjoner, revitalisere hverdagsjoiken og digitalisere og tilgjengeligjøre eksistrende joikearkiver. Les mer om joik i valgprogrammet vårt.

På tide å redefinere joiken

Joik har blitt fordømt i kirken og i mange menigheter i Norge tillates ikke joik – heller ikke i Tysfjord. Mikkel forteller at han ble møtt av personer i Hamarøy og Tysfjord som bestemt mente at joik var syndig og at det ikke fantes en joiketradisjon i Tysfjord og Hamarøy. Gjennom enkle grep utfordret han synet på joiken som utdødd i området, til å skape en forståelse for at den er høyst tilstedeværende. 

– Joiken har altfor lenge blitt forstått i lys av å være syndig, og det synet har ført til at mange tar avstand fra joik. Når jeg fikk høre at min læstadianske áddjá joiket en takkejoik til Gud så forsto jeg at jeg måtte finne en annen innfallsvinkel. For å ikke hele tiden bli møtt med at «joik er syndig og vi joiker ikke her» så tok jeg i bruk våre lulesamiske ord som beskriver ulike musikalske uttrykksmåter og vokale formidlingsmåter. Lulesamisk terminologi er rik og mangfoldig og åpnet opp mange dører. På denne måten ble joik livskraftig i Tysfjord og Hamarøy på joikens egne premisser, forteller Mikkel. 

Ármme, vuolle, juojgos, niherdit og tsoabbme

I Tysfjord og Hamarøy finnes det opp mot 15 begrep som på hver sin måte beskriver en tradisjonell og vokal uttrykksmåte. Enkelte ord er godt kjent mens andre er mindre kjent og lite brukt. 

– Et eksempel på dette er ármmadibme som er godt kjent og gjerne sterkt knyttet til sorg, lengsel, død og bortgang. Det blir ofte oversatt til å være sørgesang – at man vokalt og musikalsk gir uttrykk for den sorgen eller lengselen man bærer på. Jeg vet ikke om andre kulturer hvor det skjer på samme måte.

– Andre tradisjoner er rundt juojgos som ofte skjer til fjells og ute i naturen hvor mine informanter beskriver et øyeblikk eller en hendelse gjennom joik. Noen har fått fast tone og tekst i form av en vuolle mens andre er spontan og noe som skjer i øyeblikket. 

Hvem liker ikke litt sladder – selv om det er 100 år gammelt?

Et eksempel, som er godt kjent og dokumentert er joiken til Tjierrek-Iŋŋgá. Joikens tekst forteller at Inga var både vakker og slank og at hun ble forsøkt fridd til, men at hun motsatte seg frieriet og dro til Sverige for gifte seg der. 

Tjierrek-Iŋŋgá bållå várddá, Tjierrek-Iŋŋgá njuorro gå bæsoj, Tjierrek-Iŋŋgá manáj mæssuj, Tsåkkåj Gádi måttsobåvsåjt”

“Tjierrek-Iŋŋgá barmfager, Tjierrek-Iŋŋgá rak som vidje, Tjierrek-Iŋŋgá dro til messen, Tok på seg Gáhti sine vrange bukser”

– Dette er det jeg mener med 100 år gammelt sladder. Vi får et lite innblikk i et kjærlighetsdrama som enda i dag blir formidlet gjennom joiken. Jeg syns det er jo utrolig spennende. Kanskje noen av dere som leser dette har en kjærlighetshistorie som burde blitt joiket, smiler Mikkel. 

Mikkelsen løfter frem flere joiker som har både tekst og tone enda i dag, men peker på at det er mange joiker som vi bare kjenner bruddstykker av. Et av de bruddstykkene gir et bilde av et hverdagsliv og en mimring til reindrifta fra Mikkels egen slekt.

– Dette skal være en Vaddnem som har joiket til sin kone. Jeg er jo selv av Vaddnem-slekt, så denne har fortellingen har jeg blitt ekstra glad i.

“Gieres Ánnátjam, gehtja gåktu biedjis ællo bálgat Skilgátjåhkå nanna”

“Min kjære Anna, se hvordan den hvite reinflokken vandrer på Kråkmotinden”

– Her får vi et innblikk i måten to personer som skildrer reindrifta. Jeg tenker at de ser tilbake på de gode øyeblikkene i tiden etter kalvmerking da reinen søker til snøflekkene på høyfjellet og reineiere har god tid til å bare observere. Det er kanskje et øyeblikk fra deres liv som har vært så fint og vakkert at de valgte å formidle det gjennom joik? Det er ikke alt vi får svar på, men det er jo også fint med joiken som kunst – det er mye opp til egen tolking og forståelse. 

Mikkel har tydelig mye å fortelle om joik og hvordan hans arbeid med joik har gitt han mye på et personlig plan. 

– Joik kan være en inngangsport for å forstå historiske hendelser, hva folk har opplevd, hva som har skjedd i slekta di og vise nye måter å se verden på. Joiketradisjonene har overlevd århundrer med kristning og fornorskning. Allsidigheten som ligger i joiken snakker vi ikke så ofte om. Kraften som ligger i den allsidigheten synes jeg vi skal tørre å snakke mer om og anerkjenne den. Slik kan vi alle lære mye og la oss inspirere av denne skatten, avslutter Mikkel.

Les våre punkter for joik i vårt valgprogram.

Visste du at:

  • Mange tradisjonelle joiker fra tidlig 1900-tallet fra flere områder finnes i arkiv i Sverige, Finland og Norge.
  • Joik kan anses som en fellesbetegnelse for tradisjonell samisk vokalmusikk og finnes i mange ulike former rundt omkring i Sábme.
  • Leud er den østsamiske varianten av joik. Her kan du se Domna Khomjuk fra årets Sámi Grand Prix
  • Joik er blitt holdt for å være syndig, og mange menigheter tillater ikke joik i kirken i dag.
  • Joik knyttes ofte opp til gamle før-kristne tradisjoner og sjamanens bruk av runebomme.
  • Áilloháš joiket under åpningen av OL på Lillehammer i 1994
  • Joik blir i dag mer synlig og brukes på store scener av blant andre Mari Boine, Ella Marie Hætta Isaksen, Fred Buljo og Vegard Bjørsmo
  • Det finnes egne organisasjoner for joikere; blant annet Juoigiid searvi.