Sametinget lanserte nylig to rapporter om tilstanden og framtiden til ume- og pitesamisk språk i Norge. - Rapportene og arbeidet rundt er en ny måte å for Sametinget å jobbe med pite og umesamisk, sier Mikkel Eskil Mikkelsen fra Norske Samers Riksforbund (NSR).
Lanserer innsats for ume- og pitesamisk språk
Kategori
NSRDato
28.04.2021Lanserer innsats for ume- og pitesamisk språk
Rapportene er begge skrevet av Jon Todal på oppdrag av Sametinget. Her kan du lese rapportene om umesamisk og pitesamisk. språksituasjon.
– Fra Sametingets side anser vi rapportene og lanseringsmøtene som en start på et langsiktig og viktig arbeid for pite- og umesamisk språk, sier Mikkel Eskil Mikkelsen, sametingsråd for NSR.
Rapportene slår fast at det må stor politisk satsing til for å revitalisere språkene.
– Gjennom språkstrategien giellalåpptim / språkløftet har Sametinget jobbet frem modeller for å styrke nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Ume- og pitesamisk står i en mer kritisk situasjon enn disse tre samiske språkene. Arbeidet med å revitalisere disse språkene krever derfor andre strategier, selv om målet om levende språk er det samme. Dette arbeidet starter nå og vil være en naturlig del av Sametingets arbeid i overskuelig fremtid, utdyper Mikkelsen.
Assimilering av samer på begge sider av grensa har gjort at både pitesamisk og umesamisk er i dag er i en kritisk språksituasjon, med svært få brukere på norsk side av grensa.
Grensekryssende samarbeid, og språkkurs
Umesamisk og pitesamisk område på norsk side ligger i Nordland fylke. Pitesamisk har blitt brukt blant annet i Gildeskål, Saltdal og Beiarn på norsk side av grensa, og på svensk side i Arjeplog og Arvidsjaur kommune. Umesamisk har på sin side blitt snakket i Hemnes og Rana, samt på svensk side av grensa.
– Assimilering av samer på begge sider av grensa har gjort at både pitesamisk og umesamisk er i dag er i en kritisk språksituasjon, med svært få brukere på norsk side av grensa. Dette er den største utfordringen for revitaliseringen av språkene på norsk side av grensen, sier Mikkel Eskil Mikkelsen.
Mikkelsen mener at et språksamarbeid på tvers av grensa vil være et godt sted å sette inn ressurser nå.
– Slik kan de ume- og pitesamiske språkmiljøene på svensk side hjelpe til å styrke språksituasjonen på norsk side. Gjennom samarbeid kan vi få til språkkurs og grunnleggende revitaliseringsarbeid også på norsk side av grensa. Språkkurs og flere språkbrukere er målet i alt revitaliseringsarbeid, sier Mikkelsen.
Lovendringer og stedsnavn
Rapporten peker på at et viktig skritt på veien vil være å få på plass lovendringer som gir ume- og pitesamisk samme status som andre samiske språk i norsk lovverk. For eksempel er det i stedsnavnsloven slik den står i dag, ikke rom for skilting av ume- og pitesamiske stedsnavn.
– Sametinget er allerede i gang med et arbeid for å få ume- og pitesamiske navn inn i stedsnavnsloven, og få på plass en tilhørende forskrift, slik at vi kan få skilting av pite- og umesamiske stedsnavn, sier Mikkelsen.
– Synliggjøring gjennom offentlig skilting og stedsnavn er viktig for å revitalisere språkene og vise språkenes tilstedeværelse og historie i Nordland. Dette er prosess som er pågående og som jeg tror vi vil lykkes godt med, avslutter Mikkelsen.