Domstolene kan få nasjonal samepolitikk på riktig spor
De samiske seirene har kommet gjennom bruk av ulike virkemidler. Alta-kampen representerer et vendepunkt i norsk samepolitikk. Aksjonene i Stilla, okkupasjonen av statsministerens kontor og sultestreiken foran Stortinget var viktige virkemidler for å fremme de samiske interessene.
– Vi har alt å takke aksjonistene for. Det ble som en brekkstang inn i den nasjonale politikken. Aksjonistene åpnet den politiske arenaen og la grunnlaget for den etterfølgende politiske kampen. Det resulterte i grunnlovsvern av samisk kultur, vedtakelse av sameloven og opprettelse av vårt folkevalgte organ, Sametinget, sier NSRs andrekandidat i Ávjovárri, Mathis Nilsen Eira.
Også internasjonalt har samene vært og er fremdeles pådrivere i internasjonal urfolkspolitikk. Samene har deltatt aktivt under utarbeidelsen av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter fra 1989 og FNs erklæring om urfolksrettigheter fra 2007, og foran FNs verdenskonferanse for urfolk var samene helt sentrale i forberedelsene.
– NSR tror på og arbeider for de politiske løsningene, men når vår kultur, våre språk og våre næringer er under press, kan vi ikke være redd for å ta i bruk rettslige virkemidler. Både nasjonale domstoler og internasjonale klagemekanismer er aktuelle å bruke, sier NSR-veteranen.
Reineier og advokat
Nils Mikkelsen Utsi er et nytt bekjentskap i NSR og er andrekandidat på NSR-lista i Nordre valgkrets. Han er reineier og advokat, i grunnen en utfordrende kombinasjon, men for dagens reineiere er det å beherske juss blitt en høyst relevant kompetanse.
Utsi viser til de mange samene som har gått til domstolenefor å hevde sin rett til kulturutøvelse, og at flere av disse sakene har vært viktige gjennombrudd i norsk rett.
– Lokalbefolkningen i Manndalen i Kåfjord fikk medhold i Høyesterett for sitt krav om å forvalte Svartskogen selv, slik de alltid hadde gjort. Et annet eksempel er hvordan reindriftens selvstendige rettsgrunnlag ble anerkjent i lov. Etter et første gjennombrudd i Altevannsaken i 1968, slo Høyesterett i Selbusaken fra 2001 klart fast at reindriftsretten hviler på et selvstendig rettsgrunnlag, uavhengig av lov. Dette ble senere anerkjent politisk gjennom reindriftsloven fra 2007. Dette er eksempler på at rettslige avklaringer også kan få politisk betydning, forteller Utsi.
Med myndighetenes nordområdesatsing har det blitt høyaktuelt for samer å ta saker inn for domstolene for å sikre sin rett til å utøve egen kultur. NSR er åpne for å føre en politikk som gjør at terskelen for å ta saker inn for domstolene blir lavere, og på den måten få nasjonal samepolitikk på riktig spor.
– Å stå alene når myndighetene mangler kunnskap og vilje til å ivareta den samiske kulturen er en stor belastning. NSR vil styrke aktører som bistår samiske rettighetshavere. Samer som tar belastningen for å redde egen kultur, kjemper ikke bare for seg selv, men også for det samiske fellesskapet. De skal slippe å stå alene, sier advokat og nå også politiker, Utsi.
