Høringsuttalelse om Tana-avtalen

Notat i anledning åpen høring i Stortinget miljø- og energikomite torsdag 23.02.2012
Høringen gjelder  i følgende sak: Samtykke til inngåelse av avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget av 30. september 2016 (Prop. 54 S (2016-2017)).

Av Tor Gunnar Nystad, sametingsrepresentant og lokallagsleder i NSR og Piera Heaika Muotka, organisasjonssekretær i NSR

Laksen i Tanavassdraget har i uminnelige tider utgjort det materielle grunnlaget for samisk kultur i Tanadalen. Laksen er grunnlaget for samenes opprinnelige bosetning i området før både stater ble dannet og tilflyttere kom til.

Forfedrene til – og dagens lokale rettighetshavere har levd av – og med – naturen og tanalaksen i århundrer, samtidig som den tradisjonelle kunnskap om hvordan dette forvaltes på en bærekraftig måte har blitt formidlet fra generasjon til generasjon. Denne kunnskapen er fortsatt levende og må både kartlegges og respekteres.

Man bør merke seg at det lokale samiske fisket, så langt vi og våre forfedre kan huske, har vært bærekraftig og aldri har medført noen fare for laksebestanden. Problemstillingen om overfiske og om fisket er bærekraftig kom først på spissen da finske og norske myndigheter innførte en statlig forvaltning og over mange år mistet kontrollen der man lot tilreisende fiskere, uten rettigheter, fiske, i praksis uten begrensninger, til fortrengsel for lokale rettighetshavere.

Om forhandlingsprosessen:
Av de lokale høringsinstanser har så å si samtlige uttalt seg svært negativt til både prosess og innhold og avvist både avtalen og de tilhørende reguleringer. Forhandlingsprosessen og særlig avslutningen på denne har foregått på en måte som både strider mot intern rett og folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

Det er ikke i overenstemmelse med  intern rett eller internasjonal rett at TF og Sametinget ble utelatt fra de avsluttende deler av forhandlingene. TFs og Sametingets rolle ved forhandlinger med Finland er uttrykkelig regulert i lov 20. juni 2014 nr. 51 om fiskeretten i Tanavassdraget (Tanaloven). Det følger av § 6 tredje ledd at:
«forhandlinger med Finland om fisket i lakseførende deler av Tanavassdraget skal skje i samråd med Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget».

TF forvalter på vegne av lokalbefolkningen historiske og privatrettslige fiskerettigheter. Etter ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6 omfatter konsultasjonsplikten alle typer vedtak og beslutninger. Det må være på det rene at  forhandlingsresultatet vil få «direkte betydning» for samiske interesser.  TF og Sametinget representerer «the peoples concerned» som dets «representative institution

Formålet med konsultasjonsretten er å gi urfolk innflytelse og rett til å bli hørt og det kreves at konsultasjoner skjer i god tro, med formål at det oppnås enighet, jf. NOU 2007: 13 kapittel 17 med videre henvisninger. Tilsvarende har ILO-artikler nr. 2, 4, 7, 15, 16 og 17 bestemmelser som understreker den helt sentrale posisjon konsultasjonsretten har i den internasjonale urfolksretten. I FNs urfolkserklæring artikkel 18 og 19 er urfolks rett til deltakelse i beslutningsprosesser understreket.

Konklusjon:
Den riktige veien videre er å avvise forslaget til avtale mellom Norge og Finland og de tilhørende reguleringer og sende saken tilbake til nye forhandlinger. For å sikre at forslaget ivaretar rettighetshavernes rettigheter på en skikkelig måte, samt å sikre lokal legitimitet og forankring for både avtalen og reguleringene vil det være naturlig at dette starter opp som et lokalt initiativ der rettighetshavere og lokalbefolkning på begge sider av elva setter seg ned og kommer frem til felles posisjoner. Et slikt arbeid må komme raskt i gang. Forhandlingsviljen er stor på begge sider av elva.