Landsmøtets ærespris 2014 tildeles Máret Guhttor
NSRs landsmøtes ærespris 2014 overrekkes til en person som i snart 50 år har gjort en innsats for det samiske samfunnet, i ren ČSV-ånd.
Vedkommende har vært med å utvikle det samiske samfunnet på flere forskjellige nivå og måter, og fra flere forskjellige posisjoner. I mange av de årene vedkommende har arbeidet for det samiske samfunnet har vedkommende vært bosatt her i Oslo hvor landsmøtet arrangeres.
Mottakeren av æresprisen er en kvinne. Hun er født i Polmak i Tana i 1948. Mor og bestemor. Arbeidsom, optimistisk, sta, ambisiøs, kunnskapsrik, effektiv og skarp.
Hun har vært et forbilde for samiske politikere og samfunnsinteresserte, kanskje spesielt for kvinner, og hun motiverer fremdeles den yngre generasjonen med sin iver for å gjøre en innsats for det samiske samfunnet. For meg har hun vært et forbilde fra jeg hørte om henne da jeg var ung. For mange har hun vært en viktig støtte og hjelp i forbindelse med arbeidet med samiske saker, i flere år her sørpå og de siste årene for oss som bor i øst. Men hun begynte sin innsats allerede som ung i sine hjemtrakter.
Som mor har samisk i skolen og barnehagen vært viktig for henne. Hun jobbet hardt for å få etablert en samisk barnehage i Tana, og et barnehagetilbud på deltid ble etablert i 1978. Det ble også jobbet hardt for å få opprettet en samiskklasse i Tana, og barna ble tatt ut av alle norsktimene frem til kommunen gikk med på å opprette en samiskklasse. Samiskklassen av 1978 resulterte i at det ble etablert en sameskole i Tana året etter; i 1979. Året etter det igjen, i 1980, etablerte Tanabredden sameforening samisk barnehage i Tana. Æresprismottakeren var på det tidspunktet leder av foreningen.
Æresprismottakeren har i flere perioder vært leder for lokalforeninger i NSR: Hun ledet Tanabredden sameforening i perioden 1979–1980 og var foreningens skoleutvalgsleder i perioden 1981–1983. Og hun var leder for Oslo sameforening i periodene 1985–1988 og 1992–1994. I tillegg har hun vært med på å etablere den første samiske studentforeningen og hun var den første lederen for samme forening: Samisk studentforening i Alta i 1982.
Revitalisering av duodji har også vært viktig for æresprismottakeren. I Tanadalen i begynnelsen av 1970-tallet var hun med på å arrangere flere kurs: Båtbygging, greneveving og annen duodji. Lokale duodji-utøvere etablerte et duodji-senter hvor de solgte produktene sine. Æresprismottakeren var daglig leder for dette senteret på midten av 1970-tallet. Hun har også vært med i Sámi duodjis styre og i Nordisk Sameråds duodji-utvalg. Dette utvalget utarbeidet Sámi duodji-merket som brukes den dag i dag og er en garanti for at produktet er laget etter samisk duodji-tradisjon. Jeg tror at flere elementer som de diskuterte på 1970-tallet fremdeles er sentrale spørsmål når vi her på dette landsmøtet skal diskutere utfordringene knyttet til duodji.
Hun som får NSRs landsmøtes ærespris i 2014 har vært med på å forme Sametinget fra starten av. I 1988 utarbeidet hun sammen med Roger Kalstad et forslag til Sametingets styringsmodell og møteordning. Carsten Smith var veileder. Hun var også valgt inn som sametingsrepresentant for Sør-Norge de to første periodene, i årene 1989–1997. Og ikke nok med det: hun satt i sametingsrådet i perioden 1993–1997. For Sametinget var hun med på å utforme EUs sameprotokoll som regjeringen la frem for EU. Den ble vedtatt av EU og gjelder i dag for samer i Sverige og Finland. Hun er fremdeles aktiv, nå som medredaktør for jubileumsboken for Sametingets 25-års-jubileum. Boka lanseres i neste uke, 9. oktober.
I tillegg til frivillig virksomhet, så har årets æresprismottaker arbeidet store deler av sitt arbeidsliv med samiske spørsmål. Hun har blant annet vært direktør for Samisk høgskole i perioden 1996–1999, og på departementsnivå har hun vært avdelingsdirektør ved Samisk avdeling i perioden 1999–2012. Hun er kanskje ikke klar over at da hun skulle begynne i denne jobben i 1999, hadde jeg sommerjobb i departementets same- og minoritetsavdeling og det var jeg som ordnet kontoret hennes før hun begynte i jobben. På departementet jobbet hun spesielt med samiske spørsmål på nordisk nivå. Blant annet var hun med på å etablere årlige møter for ministre og sametingspresidenter og igangsette arbeidet med samekonvensjonen.vFor Samisk høgskole satt hun i Universitetet i Oslos komite som utarbeidet retningslinjer for tilbakeføring og gjenbegraving av hodeskaller.
Æresprismottakeren har hatt flere forskjellige roller i utviklingen av det samiske samfunnet. Hun har vært både rådsmedlem i Sametinget og jobbet i departementet. Hun er pensjonist nå, men er fremdeles aktiv i valgarbeidet i Østre valgkrets og det er trolig hun som har rekruttert flest nye velgere til Sametingets valgmanntall i den valgkretsen. Selv om hun nå er pensjonist, gløder hun fremdeles av engasjement, og lokalforeningen og valgarbeidet er hennes verktøy.
Vedkommende som i år fortjener landsmøtets ærespris 2014 er: Máret Guhttor.
(Tale holdt av NSRs konstituerte leder, Gunn-Britt Retter.)
