Innføring av strukturkvoteordning for den minste kystflåten
NSR foreslår i et høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementet å omfordele kvoter fra den havgående flåten til kystfiskeflåten. Dette vil bedre sikre sysselsetting og bosetting langs kysten og i fjordene, og komme den sjøsamiske kulturen og kyst- og fjordsamfunn til gode.
I sak om strukturering og kvoteordninger snakker vi grunnleggende om at kapasiteten i fiskeflåta skal tilpasses ressursgrunnlaget, og om hvem som skal få fiske disse ressursene. Ei bærekraftig ordning er grunnlaget for arbeidsplasser og levende kystsamfunn, noe NSR er opptatt av særlig også må komme den sjøsamiske kulturen til gode.
Les hele høringssvaret her: 2014-07-04 NSRs høringssvar kystflåtestrukturkvoteordning
Les hele saken hos Nærings- og fiskeridepartementet her.
NSR slår i høringssvaret fast at de viltlevende marine ressurser tilhører fellesskapet i Norge, både samer og nordmenn, og NSR opprettholder at de som er nærmest ressursene og avhengige av disse bør ha prioritet på ressursene. Myndighetene skal gjennom lovverket sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de viltlevende marine ressurser, samt medvirke til å sikre sysselsetting og bosetning i kystsamfunnene, og også i det samiske samfunn.
NSR holder fast ved at samene har etablert rettigheter til fiske og andre marine ressurser i kystnære samiske områder. Samer og andre bosatt ved kysten har derfor rett til fiske på grunnlag av alders tids bruk og lokal sedvane. Folkerettens regler om urfolk og minoriteter gir i tillegg grunnlag for retten til fiske. Disse rettighetene er fortsatt ikke anerkjent av staten. NSR er derfor av den formening at reguleringstiltak av fisket ikke kan skje slik at det kan forstås å frata samer retten til regningssvarende fiske for opprettholdelse av kultur med språk, næringsutøvelse og samfunnsliv.
De som er nærmest ressursene og avhengige av disse bør ha prioritet på ressursene. Det eksisterer nemlig en gjensidig avhengighet mellom landanlegg og fiskere, og mulighetene for større lokal verdiskapning ligger også i stabile og gode landanlegg. Små fiskebruk rundt omkring er ofte den viktigste bedriften i eget lokalsamfunn og sikrer både bosetting, verdiskapning og sysselsetting både på sjø- og landsiden. Dersom store deler av den minste flåten blir borte vil mange av disse små landanleggene også bli borte og med det utarme samiske fjord- og kystsamfunn. NSR foreslår derfor heller en omfordeling av kvoter fra den havgående flåten til kystfiskeflåten for å øke kvotegrunnlaget i gruppene. Dette vil bedre sikre sysselsetting og bosetting langs kysten og i fjordene. Flåten under 11 meter er en viktig premissfaktor for sjøsamisk kultur og det er derfor nødvendig å øke driftsgrunnlaget for denne flåtegruppen. NSR har tro på at dersom fiskerimyndighetene aktivt styrker gruppas driftsgrunnlag, prioriterer man leveranser av ferskt høykvalitetsråstoff, noe som vil sikre bosetting, styrke sysselsetting og verdiskapning langs kysten.
NSR ser også at forslaget om innføring av strukturering av båter under 11 meter er av en så stor grunnleggende prinsipiell karakter og med så store langsiktige virkninger for samiske kyst- og fjordsamfunn at forslaget må behandles som sak i Stortinget, samt at Sametinget må konsulteres om ordningene.
Les Sametingets behandling av samme sak her.
