“Vi vil ha rein fisk, reint hav, rein rein”

Lørdag 29. mars samlet omlag 500 mennesker i protest mot sjødeponi i Repparfjorden i Kvalsund kommune. NSRs parlamentariske leder på Sametinget, Kirsti Guvsám, var blant demonstrantene. Her kan du lese apellen hennes.

 

Buoris gájkajda! Godt folk

Vi vil ha fisk i fjordene våre. Vi vil fiske den, og vi vil spise den uten å risiker og bli miljøforgiftet.

Vi vil ha rein fisk, reint hav, rein rein.

Hvordan kan noen i det hele tatt vurdere alternativet?

Vi sier derfor nei til at fjordene våre skal brukes som søppelplass for gruveindustrien.

Tradisjonell høsting av naturressurser og tradisjonell matkultur står sterkt i samiske område. Det er utgangspunktet for vår miljøpolitikk. Vi sier derfor nei til at det skal slippes ut mellom 1- 2 millioner gruveavfall i Repparfjorden – årlig. Vi kan ikke akseptere at Repparfjorden – eller andre lakseførende fjorder – fylles av forurensende avfall.

Vi sier også nei fordi gruvedrift får alt for store konsekvenser for reindrifta i området.

Vi kan ikke akseptere at matfatet vårt ødelegges. At torskebestanden kan forsvinne fra området, at vi ikke kan spise fisken fordi den e full av tungmetaller. Sjødeponi i Repparfjorden får for store konsekvenser. Havforskningsinstituttet har pekt på blant annet ødeleggelse av gytefelt for torsken, og at de kan bli ødelagt for lang tid framover. Det er også en stor risiko for at fisken deformeres.

Fiskere langs Repparfjorden rapporterte på 70-tallet, at gruveslam fra gruven den gang var spredt utover fjorden. Det vil skje igjen. De observerte også at torsken forsvant fra gyteområdet innerst i fjorden. Det vil skje igjen. Når gytefelt ødelegges, slutter så klart fisken å bruke den. De tar i bruk mindre optimale gytefelt, noe som e uheldig. Å bygge opp et torskebestand tar flere tiår, og nå e det mye som tyder på at den i Repparfjorden er på bedringens vei. I følge havforskningsinstituttet så vandrer torsken fra Repparfjorden ut i åpent hav som 2-3 åring. Stor torsk er kun i Repparfjorden når den er på gytevandring om våren eller på beitevandring om høsten. Ut fra dette kan man trekke konklusjon om at Repparfjorden sannsynligvis bidrar til fiskebestanden langt utover selve fjorden. Dette risikerer vi å miste. For alltid. Dette e sannsynlig at sjødeponi i Repparfjorden går utover fiske i andre nærliggende fjorder. Fjorder som er livsviktig for oss.

Ved sjødeponi risikerer vi ikke bare at fjorden blir forgiftet, men også at maten vår blir forgifta, og vi selv, vi som spiser den. Vi ødelegger matfatet vårt for flere generasjoner.

Jordmødre i Finnmark har nå også engasjert seg mot sjødeponi. De hevder at morsmelken blir forgifta dersom man spiser fisk fra område med gruveindustri. I graviditet og svangerskap, ja også for alle oss andre, er fisk og annen sjømat viktig kilde for viktige næringsstoffer. Av alle de miljøgiftene vi allerede får i oss, kommer omkring halvparten fra fisk og sjømat, tør vi å risikere enda mer miljøgifter?

Jeg håper Klima- og miljøministeren sier nei til utslippstillatelsen, for vi vil sikre fremtida. Sikre fortsatt fiske i fjordene, sikre tradisjonell høsting og tradisjonell matkultur. Vi vil sikre en god torskebestand. Vi vil sikre reindrifta i området.

Sikre rein mat; rein fesk og ei fiskenæring med GODT omdømme. Og ikke minst vil vi ha rein morsmelk.

Gijtto! Takk for oppmerksomheten!