Presidentkandidat Aili Keskitalo: Sterkere enn noensinne

Mineralpolitikk, kulturpolitikk og språkpolitikk. Det er i disse sakene NSR skiller seg fra de andre. – Vi er tydeligere, sier presidentkandidat Aili Keskitalo. Selv føler hun seg sterkere enn noensinne, og klar til å ta Sápmi videre.

Det er ikke uten grunn at NSR-lederen føler seg sterk. I 2005 fikk hun hjerneblødning og i 2010 oppdaget legene at hun hadde kreft. Disse personlige kampene har hun vunnet og nå skal hun og NSR vinne valget.

– Jeg kjenner meg veldig sterk. Det er nok en klisjé, men man pleier å si at det du ikke dør av blir du sterkere av. Det er noe med å få livserfaring og å lære å bruke den erfaringen. Jeg har fått noen unike erfaringer som jeg kan bruke når jeg skal jobbe med folk og for folk, sier presidentkandidaten fra Kautokeino.

Hun har alltid hatt en sterk stemme, men opplevde i sykdomsperioden å miste nettopp stemmen. Da ble tastaturet enda viktigere for å formidle NSR sitt politiske ståsted. NSR satser på nett, har fått nye fine hjemmesider og er aktiv i sosiale media. Aili har vist at hun er en kjemper. I dag er hun frisk og enda mer ivrig på å fremme de samiske interessene gjennom sametingspolitikk. Etter to år som president og seks år i opposisjon vet hun hva hun går til. Og hun mener Sametinget trenger NSR. For Keskitalo opplever en stadig mer passiv holdning til Sametinget.

– Det har skjedd noe med sametingssystemet, som om man har mistet anseelse. Jeg oppfatter at omverdenen ikke er så opptatt av Sametinget. Samtidig oppfatter jeg at mange samer kanskje er litt desillusjonerte i forhold til hva man har oppnådd og at Sametinget ikke har klart å innfri alle forventninger. Det er kanskje den største utfordringen, det å kunne levere resultater, sier Keskitalo.

Gruver, språk og kulturpolitikk
Hun mener det er tre viktige områder som skiller NSR fra de andre listene og partiene på Sametinget. Gruve- og mineralvirksomhet, kulturpolitikk og ikke minst språkpolitikk.

– Vi godtar ikke ny mineralvirksomhet med dagens lovverk. Samer må kunne si nei, så ideelt sett ønsker vi en vetorett. I det minste må vi kunne forhandle om hvorvidt mineralvirksomhet skal kunne starte opp. Og dersom det blir drift så må det bli igjen mer til lokalsamfunnene. Vi er opptatte av miljø og etikk, for vi ser hvordan mineralselskapene forsøker å kjøpe seg inn blant kommuner og enkeltpersoner. Det har vi sett i urfolkssamfunn over hele verden: Arvesølvet blir kjøpt opp med glassperler. Vi må ikke være naive, advarer Aili Keskitalo.

Et annet viktig område er kulturen. Vi må være bevisste på hvilken rolle politikken og politikerne skal ha i kulturarbeidet. – Man hadde ikke fått til Riddu Riđđu, Samisk musikkfestival i Kautokeino eller Alta Sami Festival uten et veldig sterkt lokalt engasjement. Det er dette lokale engasjementet som må være drivkraften bak de samiske kulturinstitusjonene. Sametinget skal legge til rette, men ikke styre, i motsetning til hva dagens sametingsrådet mener, poengterer Aili.

Et tredje område NSR skiller seg tydelig ut er i språkpolitikken. NSR ønsker en revidering av det samiske språkforvaltningsområdet, men ikke legge det ned slik dagens sametingsråd ønsker. Keskitalo er redd for konsekvensene dersom språkforvaltningsområdet legges ned.

– Vi skal heller føre mer tilsyn og opprette et samisk språkombud, sier hun om kommunenes forpliktelser gjennom språkforvaltningsområdet.

Keskitalo har en lovnad. Hun lover å levere resultater slik at stagnasjonen de siste årene snus til en positiv utvikling av samiske saker.

– Jeg synes vi skal være flinkere til å premiere de som virkelig gjør det viktige arbeidet i lokalsamfunnene. Språksentrene for eksempel har jo vært små samiske øyer som har gjort et kjempeviktig arbeid. Vi skal bort fra prosjektfinansiering og over på fast driftsstøtte slik at det blir mulig å planlegge over lang tid. Det er noe Sametinget kan få til i dag. Det har Sametinget myndighet og ressurser til, sier hun.

Ønsker mer myndighet
Dessverre er det mange andre viktige saker Sametinget ikke har myndighet over. For eksempel i forhold til hvordan samisk undervisning på skolen skal tilrettelegges.

– Norske myndigheter må slippe sin egen makt og la oss bestemme mer selv. Dessverre er samisk undervisningspolitikk mislykket. Samiske elever er skuffet over at de ikke lærer mer og foreldrene er skuffet fordi barna ikke blir tospråklige. Norske myndigheter er ikke flinke nok på mangespråksmetodikk til å gi barna et godt nok tilbud. Konsekvensene er at elever ikke lærer samisk. Det har vi ikke råd til, sier Keskitalo.

Det er ikke bare Keskitalo som er blitt sterkere. Hun mener NSR mer enn noen gang har en unik rolle jamført med de andre partiene på Sametinget. NSR har en fri stemme. En stemme basert på samiske verdier, rettigheter og tradisjoner.

– De andre partiene må forholde seg til en større organisasjon, et større partiapparat. Det er en stortingsvalgkamp som de må ta hensyn til. Ofte med interesser i konflikt med det samiske. NSR derimot stiller kun til ett valg. Det er Sametinget og den samiske saken vi bryr oss om. Vi har mulighet og frihet til å være veldig tydelige når det trengs. Samtidig har vi frihet til å bygge allianser. Vi kan ikke settes i bås i forhold til norsk politikk. Majoritetssamfunnet må godta at vi finnes og at vi trenger andre løsninger, sier hun.

Sterkt lag på Sametinget
Selv står Keskitalo i spissen for et erfarent mannskap i NSR. Samtidig har NSR mange nye politikere.

– Jeg er så stolt over de som bryr seg og som bruker tid og krefter på å fremme det samiske samfunnet. Våre folk er aktive kultur- og språkarbeidere i sameforeningene og i ulike institusjoner. De er ikke nybegynnere. Det er så betryggende å ha den kunnskapen og erfaringen med oss, sier hun. Gjennom sameforeningsarbeid kjenner NSR de samiske samfunnene.

– De norske partiene har ikke den samme samiske grasrota bak seg. Vi i NSR er bygd opp i troa på at samer er ett folk og at vi selv kontrollerer vår egen skjebne og framtid. Vi brenner for Sápmi og har Sápmi i hjertet, sier hun. Mer enn klar til å bringe Sápmi videre.