Silje Karine Muotka: En god porsjon aktivisme
Silje Karine Muotka, førstekandidat i Nordre valgkrets, vokste opp uten å lære samisk. Hun har tatt språket sitt tilbake og hun har kjempet for å få i gang en samiskklasse i Alta. Det har vært krevende, men det har gitt resultater. Les valgintervjuet med Silje her.
Silje Karine Muotka vet av personlig erfaring at det ikke alltid er lett å være samisk forelder med ønske om samiskundervisning for sitt barn. Derfor ønsker hun et samisk ombud som kan være til hjelp.
– Å få gjennomført retten til undervisning i og på samisk betyr for mange foreldre en god porsjon aktivisme, sukker Silje Karine Muotka.
Opplæringsloven gir samiske barn rett til opplæring i og på samisk. At rett og praksis ikke alltid henger i hop, fikk Silje og andre foreldre i Alta oppleve da de ønsket samisk skoletilbud. Ønsket ble møtt med en vegg av vanskeligheter og politiske diskusjoner.
– Det er et tankekors at det fremdeles i 2013 kan virke kontroversielt å si at samiske barn skal lære samisk. For meg ble det den gang en krasjlanding i hvordan rettighetene fungerer, minnes Silje.
Foreldre må få hjelp
Etter ett års kamp var det en stor dag da hun fulgte datteren til den samiske klassen på Komsa skole. Nå, fire år etter, vet hun at kampen ikke var forgjeves.
– Min datter snakker flytende samisk og det gleder meg enormt. Samtidig vet jeg at mange foreldre fortsatt kjemper for samisk undervisning til sine barn. Det er en rettighet man har, men det fungerer ikke på det praktiske plan, sier hun og legger til:
– En del foreldre opplever dessverre at Sametinget ikke er der for dem. Folk kjenner seg alene i kampen. Sånn bør det ikke og skal det ikke være. Dersom Sametinget ikke kan bistå direkte selv, så bør det opprettes et eget samisk språkombud. Et ombud som stiller seg bak foreldrene og som kan være til hjelp i enkeltsaker. Det tror jeg er kjempeviktig, fastslår Muotka.
Vokste opp uten språket
Silje Karine Muotka vokste selv opp uten å lære samisk, men har tatt tilbake språket i voksen alder. Hun debuterte i offentlig samisk ordskifte da hun ble NSR-leder i 2006.
– Hele Sápmi har vel hørt meg hakke meg frem på samisk, ler hun, og legger til at hun fortsatt jobber med å forbedre sin egen samisk, blant annet ved å oppsøke steder der samisk brukes aktivt.
Viktig med samisk aktivisme
Et levende samisk miljø bidrar hun også til som leder av Alta sameforening. Foreningen driver festival og ulike arrangement, samt at de eier samisk barnehage og språksenter. – Kulturarbeidet og den samiske grasrotaktivismen vi har rundt omkring i landet er noe vi må ta vare på, mener Muotka, som gjerne tar en periode til på Sametinget hvis velgerne vil.
– Det er nok av saker å ta av. Vi skal kjempe videre, avslutter hun.
