Ailis tanker om det nordisk-samiske samarbeidet

I går har det svenske Sametinget konstituert seg selv og fått en ny sametingspresident, Håkan Jonsson. Han vil også ta over lederskapet i Samisk Parlamentarisk Råd i starten av oktober.

I anledning åpningen av Sametinget på svensk side har vi spurt NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo om hvilke tanker hun gjør seg om det nordisk-samiske samarbeidet.

Hva har du kommunisert til det svenske Sametinget etter åpninga?
Jeg har sendt gratulasjoner til det nye styret og det svenske sametinget i anledning åpninga. Jeg er spesielt glad for at de har kommet frem til en fellesuttalelse mot gruvedrift i samiske området. Jeg synes det svenske sametinget her er et godt eksempel for det hele samiske området, og jeg håper at vi på det norske sametinget kan stille opp med noe lignende.

Hva blir den viktigste saken i det nordiske samarbeidet fremover?
– Utvilsomt den nordiske samekonvensjonen. Forhandlingen om nordisk samekonvensjon vil sannsynligvis sluttføres i løpet av den neste sametingsperioden. Det er veldig viktig at Sametingene og Samerådet holder en tett dialog og makter å bli enige om de samiske posisjonene i forhandlingene.

Hvordan vil folk flest kunne merke en nordisk samekonvensjon?
– Jeg tror mulighetene er store for mer grenseoverskridende samarbeid og mer effektiv ressurdbruk. Det blir enklere å samarbeide om skoler i grenseområder, og jeg tror det blir enklere å få felles læreplaner og læremidler. De samiske språkgrensene går på tvers av riksgrensene, og det vil lønne seg for alle å få til et godt samarbeid, også statene. Derfor mener jeg vi må være flinke til å kommunisere til dem at samarbeid også er i deres interesse.

Hvor tror du vi vil møte på?

– I forhold til statene vi bor i vil sannsynligvis dette med land- og ressursrettigheter og selvbestemmelse være det mest krevende. Men i forhold til samarbeidet mellom sametingene tror jeg denne vårens debatt om samedefinisjonen har vist at dette vil være et krevende spørsmål.

Hvordan da?

– Sametingene i på norsk, svensk og finsk side har ulike kriterier for å registrere seg i valgmanntallet. Dette er vanskelig å forklare og forsvare, og jeg synes det er svært viktig at vi arbeider for felles kriterier. Hvordan skal vi forvente at statene skal samordne sin samepolitikk hvis ikke vi selv klarer å samordne oss?

Hvordan skal kriteriene være?
– Jeg mener at vi på norsk side har utformet kriterier som også fanger opp dem som er etterkommere av ofre for fornorskningen. Jeg mener at dette må være et veldig godt utgangspunkt for felles kriterier som både er inkluderende, men samtidig stiller krav om at de som vil registrere seg selv oppfatter seg som samer.

Når starter prosessen?

– Nå har det svenske sametinget akkurat konstituert seg, og det første plenumsmøtet i samisk parlamentarisk råd vil bli arrangert i Kiruna i begynnelsen av oktober. Det vil da være naturlig med en statusrapport for forhandlingene om en nordisk samekonvensjon.

Ser du for deg et felles Sameting i fremtiden?
Jeg synes det skal være visjonen. Det langsiktige målet. Mens vi arbeider oss i den retningen, synes jeg vi skal gjøre vårt beste for å samordne systemene våre. For eksempel vil vi arbeide for en felles valgdag, som gir anledning til et felles fokus for samiske saker over hele det samiske området.

Aili har også blogget om valgmanntallskriteriene i slutten av mai på NRK Sàpmis sider. Les den her.