Valgintervju: Fra verden og hjem til Kirkenes

Christina har rukket å oppleve mye i sitt tredveårige liv. Bare de fem siste årene har arbeidsstedet variert fra Kirkenes eller tundraen i Russland, til internasjonale urfolksarenaer i både New York, Moskva og Canada. Nå flytter hun hjem igjen fra jobb i Brussel.

– Jeg har lært uendelig mye. Om samarbeid. Om hvordan systemer fungerer. Om brobygging og prosjektledelse. Om kommunikasjon. Jeg har lært at vi urfolk møter de samme utfordringene overalt, og at vi er så like, men samtidig ulike, sier Christina tankefullt.

Hun vet at urfolk er minoriteter. At vår felles stemme kan være den eneste måten å få oppmerksomhet på i saker som berører våre liv. Enten det gjelder reintallsreduksjon i Finnmark, giftig mineralutvinning i Papua Ny-Guinea eller forfølgelse av urfolksaktivister i Russland.

Sametinget må sette foten ned

– Ofte kan vi ikke stole på nasjonale myndigheter. Derfor er det viktig med en internasjonal lovgivning, som kan tvinge statene til å ta ansvar, mener Christina.

Særlig det siste året har Christina opplevd at også norske statsråder har vist skumle tendenser til å la seg friste til å sette folkerett og internasjonal lov til side for å nå sine mål. – Sametinget må si klart ifra om at dette er ikke greit. Ikke i Norge, ikke i Canada og heller ingen andre steder.