Forskjellsbehandling av samiske elever

Samiske barn har rett til opplæring i samisk språk uansett hvor de bor, men ofte er det en kamp som må kjempes før barna får den undervisningen de har krav på. Dette er temaet i leserinnlegget til Kirsti Guvsám, 1. kandidat i Sør-Norge valgkrets.

Barnas rett og mulighet til utdanning er et fundament i samfunnet vårt. Alle barn får tilbud om lik utdanning uansett bakgrunn og uavhengig av hvilke foreldre man har.

Dette gjelder ikke samiske barn.

For mange samiske barn er muligheten til opplæring i samisk – deres eget morsmål – avhengig av om de har foreldre som orker å kjempe for at barnet skal få undervisningen det har krav på. Det er altså snakk om foreldre som må kjempe for at kommunen skal oppfylle en lovpålagt oppgave. For alle samiske barn har rett til opplæring i samisk uansett hvor man bor. Det er skoleeiers ansvar å sørge for dette, ikke foreldrenes.

I praksis er det slik at det i mange tilfeller hviler på foreldrenes innsatsvilje, i noen tilfeller også kranglevilje. Dette fører til et skille mellom samiske barn. Mellom de som har foreldre som ikke gir seg og får den lovpålagte undervisninga, og de som kanskje ikke har kampklare foreldre og derfor mister den lovpålagte undervisninga.

Noe må gjøres. For dette går ikke lenger an. Det er uakseptabelt at vi i 2013 har et system som forskjellsbehandler samiske barn. En ting er at foreldrene må kjempe for undervisning, en annen er mangel på informasjon om retten. For mangel på informasjon er også en vesentlig utfordring. Noen foreldre vet ikke om retten barna har til undervisning. Jeg møtte nylig en ungdom som akkurat hadde blitt ferdig med ungdomsskolen, og som fortalte meg at nå ville han lære samisk. Du har ikke hatt samisk på skolen da? spurte jeg. Hva, kunne jeg hatt samisk på skolen?! svarte han. Jeg har også møtt en annen ungdom som på barneskolen fikk beskjed om at samisk kunne hun vente med til ungdomsskolen. Nå er hun ferdig grunnskolen og har ikke hatt en time samiskundervisning. Begge disse ungdommene har hatt retten på sin side. Ingen har fått det. Det er pinlig og trist.

Vi på Sametinget har ikke styringsrett over kommunene, så det er begrenset hva vi kan gjøre. Vi kan påpeke det, og jeg håper nå at myndighetene tar tak i denne utfordringen. Jeg har to forslag som jeg tror vil forbedre det hele. Det ene er informasjonskampanjer, både overfor skoleeiere og foreldre om retten og muligheten barna har til opplæring i samisk. Et annet forslag er at dette tas opp i rutinene når barna skrives inn i grunnskolen. Slik at skolene så tidlig som mulig kan forberede samiskundervisningen til barna. For i dag, med teknologien som finnes, er det mulig å få det til uansett hvor man bor.