Arbeidsprogram

Arbeidsprogram 2017–2021 for Norske Samers Riksforbund (NSR)

 

Innhold:
1 SAMETINGET
2 RETTEN TIL LAND OG VANN
3 GRENSELØST SÁPMI
4 SPRÅK
5 HELSE OG OMSORG
6 NYE SAMISKE ARBEIDSPLASSER
7 BÆREKRAFTIGE SAMISKE NÆRINGER
8 AREAL OG MILJØ
9 OPPLÆRING OG BARNEHAGER
10 HØYERE UTDANNING OG KUNNSKAPSUTVIKLING
11 KULTUR OG IDRETT
12 MEDIA
13 DUODJI OG SAMISK DESIGN
14 LIKEVERDIG SÁPMI
15 INTERNASJONALT SAMARBEID
16 LIVSSYN OG ÅNDELIGE VERDIER

 

1 SAMETINGET

NSR mener at Sametinget skal ha reell innflytelse i saker som påvirker samer. NSR mener at Sametingets virksomhet og resultater skal være synlige, og at Sametingets politikere og administrasjon skal være tilgjengelig for velgere og det samiske samfunnet. NSR mener at Sametinget skal forhandle med staten om budsjett, for å dekke behovene i det samiske samfunnet. NSR mener at Sametinget skal være en reell konsultasjonspart med statlige, regionale og lokale myndigheter. NSR mener at Sametinget skal være til stede i alle samiske områder.

NSR vil arbeide for

  • lovfesting og styrking av konsultasjonsordningen.
  • etablering av budsjettforhandlinger mellom Sametinget og Regjeringen.
  • tydeligere identifisering av kommunenes og fylkeskommunenes ansvar og forpliktelser overfor den samiske befolkningen i avtaler med Sametinget.
  • at Sametinget oppretter en ambassade i Oslo med politisk tilstedeværelse for å styrke dialogen med sentrale myndigheter.
  • opprettelse av en sannhets- og forsoningskommisjon for å granske konsekvensene av statens og storsamfunnets overgrep mot samene.
  • etablering av et samisk informasjonssenter som kan bistå samfunnet med kunnskap om samisk samfunn, kultur og historie.

2 RETTEN TIL LAND OG VANN

NSR mener at FNs deklarasjon om urfolks rettigheter (UNDRIP) og andre internasjonale instrumenter må være inkorporert i norsk lov og samepolitikk. NSR mener at Finnmarkseiendommen/Finnmárkuopmodat (FeFo) i all sitt virke skal oppfylle Finnmarkslovens formålsparagraf. NSR mener at Sametinget skal støtte rettsprosesser for å sikre rettsgrunnlaget til samiske rettighetshavere. NSR mener at prinsippet om urfolks adgang til informert samtykke må etableres i praksis.

NSR vil arbeide for

  • anerkjennelse av  samiske bruks- og eierrettigheter i Finnmark, og i øvrige samiske områder.
  • fortgang i prosessen med Samerettsutvalget 2, der arbeidet med kartlegging og identifisering av samiske områder må prioriteres.
  • sikring av samiske rettigheter og samiske naturressurser i forbindelse med etablering av industriell aktivitet i samiske områder.
  • utvikling av en forvaltningsmodell der anerkjente kollektive rettigheter og tradisjonell kunnskap utgjør grunnlaget, og som ivaretar lokale rettighetshavere. 

3 GRENSELØST SÁPMI

NSR mener at lover og forskrifter som hindrer samisk samarbeid over landegrensene må gjennomgås, fordi de skaper utfordringer for utviklingen av samisk språk, kultur, næringer og samfunnsliv. NSR mener at Samerådet må sikres reelle muligheter for å utvikle virksomheten. NSR mener at den samiske befolkningen skal representeres av ett felles samisk parlament. NSR mener at i grenseområder, hvor det framkommer krav om det, bør forvaltningen av naturressurser løses gjennom felles samiske forvaltningsorganer. NSR mener at samiske elever på alle sider av statsgrensene skal ha tilgang til felles læremidler og mulighet til opplæring på felles samiske skoler.

NSR vil arbeide for:

  • økt samarbeid mellom samer på tvers av statsgrensene.
  • nye forhandlinger om Nordisk samekonvensjon.
  • utvikling av Samisk parlamentarisk råd (SPR) i tråd med ny fremforhandlet Nordisk samekonvensjon.
  • et permanent sekretariat for Samisk parlamentarisk råd (SPR).
  • økonomisk forutsigbarhet for det felles samiske språksamarbeidet Giellagáldu.
  • felles regler for innskriving i valgmanntall.
  • felles dato for sametingsvalg i Sápmi.
  • utvikling av flere samiske fellesinstitusjoner for hele Sápmi på tvers av statsgrensene.
  • utvikling av felles samiske læreplaner og felles læremidler i grunn- og videregående opplæring.
  • å opprette et felles samisk kulturfond.
  • utvikling av skolesamarbeid og felles samiske skoler, samt flere prosjekter i regi av språksentre med nedslagsfelt på flere sider av statsgrensene.
  • å finne finansiering i Sametinget for felles samiske rettsprosesser i saker om rettigheter til land-, vassdrags- og naturressurser.
  • å få statene til å godta en felles samisk prosess i Tanaavtalen, og at det samiske folket – ved Sametingene og lokale foreninger – gis mandat til å forhandle om et felles forslag til en ny avtale som sluttforhandles mellom sametingene og representanter for myndighetene.

4 SPRÅK

NSR mener at språkrettighetene skal være knyttet til alle samiske språk uavhengig av hvor man bor i landet. NSR mener at samer med tilhørighet til flere samiske språk skal ha rettigheter til språkopplæring på de språk det gjelder. NSR mener at Samelovens språkregler må tilpasses slik at samiskbrukeres behov står i sentrum, og slik at de kommer til nytte for alle samer. NSR mener at språksentrene skal ha gode vilkår for å kunne fremme samisk språk lokalt, og at de skal kunne samarbeide for å heve kompetansen. NSR mener at samisk språk blir en naturlig del i barns hverdag blant annet gjennom multimedier og litteratur. NSR mener at samene skal ha selvbestemmelse over samisk språk, inkludert forvaltning av alle offentlige språkmidler. NSR mener at samiske steds- og veinavn skal være synlige på skilt og at flere samiske stedsnavn må dokumenteres og vedtas. NSR mener at alle som mottar direktestøtte fra Sametinget over språk- og kulturbudsjettet skal ha egne språkutviklings-planer for å utløse tilskudd. NSR mener NOU 2016: 18 Hjertespråket og de påfølgende prosessene bør danne grunnlag for en større samisk språkreform. NSR mener at tiden er kommet for et krafttak for samiske språk, og at det krever en større ressursinnsats.

NSR vil arbeide for:

  • oppfølging av språkutvalgets anbefalinger gjennom en språkreform.
  • etablering av ombudsorgan for samiske språk, blant annet for å sikre at samelovens språkregler følges.
  • reformering av tospråklighetsordningen, for at flere kommuner, også bykommuner, skal tilby tilfredsstillende samiskspråklige tjenester til sine innbyggere.
  • sikring av voksne samers rett til samiskopplæring gjennom lovverk og finansieringsordninger, som blant annet frikjøp for læring av samisk i arbeidstida.
  • utvikling av det grenseoverskridende språksamarbeidet gjennom Sámi giellagáldu.
  • utviklingsprogrammer for de ulike samiske språkene.
  • bedre kunnskapsgrunnlag om bruken av samisk språk. 

Språktiltak

NSR vil arbeide for:

  • økt bruk av språkbærere og realkompetanse i samiskopplæring på alle nivåer.
  • økt produksjon av samiske applikasjoner til smarttelefoner og nettbrett, inkludert ordbokapplikasjoner.
  • etablering av flere samiske språksentre, og styrking av eksisterende sentre.
  • etablering av språktiltak for eldre i regi av samiske språksentre og kultursentre.
  • samiskspråklige fritidsordninger for barn i byer.

Samisk i offentligheten

NSR vil arbeide for:

  • samisk skilting av alle offentlige bygg i samiske områder.
  • samisk skilting av steds- og veinavn, også på ume-, pite- og skoltesamisk der det er naturlig.
  • revidering av stedsnavnloven, for å sikre at den offisielle statusen til eksisterende samiske stedsnavn ikke avhenger av et vilkårlig politisk flertall i kommunene.
  • økt bruk av samiske språk i informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
  • skilting på samisk i nasjonalparker, også utenfor språkforvaltningsområdet.
  • utvikling av felles karttjeneste med samiske stedsnavn for hele det samiske område 

5 HELSE OG OMSORG

NSR mener at den samiske befolkningen må være representert i helseforetakene. NSR mener at samiske helsefaglige organisasjoner må styrkes og brukerorganisasjoner må etableres. NSR mener at samiske pasienter må sikres tolketjeneste og informasjon på samisk. NSR mener at samiske pasienter til enhver tid skal kunne snakke samisk i kommunikasjon med Pasientreiser. NSR mener at det bør utvikles en plan på samisk, for samiske eldre, om deres rettigheter til opplæring, helse- og omsorgstjenester. NSR mener at Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus (SANKS) må ha et permanent behandlingstilbud for samer i hele Sápmi og styrkes som nasjonalt kompetansesenter. NSR mener at helseforetakene og kommunene må utvikle strategiplaner for å ivareta samiske pasienters rettigheter og sikkerhet.

NSR vil arbeide for:

  • etablering av et samisk barneombud.
  • sikring av samiske barns rettigheter til språk og kultur i møte med barnevernstjeneste, fosterhjem og barnevernsinstitusjoner.
  • kartlegging av krisetelefon- og krisesentertilbudet for samer, slik at alle skal få tilbud om oppfølging på samisk.
  • nasjonalt mandat for Indre-Finnmark Familievernkontor.
  • realisering av Samisk helsepark med et samlet tilbud innen psykisk helse, rus og somatikk.
  • økt samisk medbestemmelse og ledelse av samiske spesialisthelseinstitusjoner.
  • styrking av grenseoverskridende helsesamarbeid i Sápmi.
  • permanent samiskspråklig kompetanse hos nødmeldetjenestene.
  • opprettelse av flere omsorgstilbud tilpasset samiske brukere.
  • styrking av opplæring i digitale tjenester og andre hjelpemidler for samiske eldre.
  • etablering av tilpassede utredningsverktøy på samisk for utredning av demens og alzheimer.
  • at samiske eldre på institusjoner og hjemmetjenester kan delta aktivt i samisk kulturliv.
  • likeverdige helsetilbud for alle samer, med vekt på lule- og sørsamiske områder og opprettelse av et distriktsmedisinsk senter i lulesamisk område.
  • arenaer og tiltak for forebygging av selvmord.
  • etablering av en samisk sykepleierutdanning.
  • motiveringstiltak for å rekruttere samisktalende helse- og sosialpersonell, samt personell til kriminalomsorgen.
  • utvikling av kunnskap om samenes helsesituasjon og samenes møte med helseapparatet.

6 NYE SAMISKE ARBEIDSPLASSER

NSR mener at innovasjon er en sentral del av det fremtidige samiske samfunnet. NSR mener at vi samer lever i Arktis fordi vi også historisk sett har vært et innovativt folk. NSR mener at det private næringsliv med støtte fra offentlig forvaltning må få muligheter og forutsigbarhet for å vokse og skape nye arbeidsplasser. NSR mener at jobbene unge samer skal leve av kanskje ikke eksisterer i dag, og at samiske gründertalenter kan dukke opp hvor som helst.

NSR vil arbeide for:

  • opprettelse av et kompetansesenter for samisk innovasjon og entreprenørskap.
  • rekruttering av og støtte til samiske gründere.
  • å utvikle en samisk gründerstrategi.
  • å skape møteplasser for samiske gründere.
  • å styrke samarbeidet mellom Innovasjon Norge og Sametinget.
  • et samisk såkornfond for kapitalkrevende næringer.

7 BÆREKRAFTIGE SAMISKE NÆRINGER

NSR mener at Sametingets næringsmidler skal gå til utvikling av næringer som bruker samiske arealer på en bærekraftig måte, samt til næringer som ikke går ut over bærekraftig matproduksjon. NSR mener at det skal stilles krav til samisk innhold og samisk samfunns-messig nytte for næringsprosjekter Sametinget støtter. NSR mener at Landbruks- og matdepartementet, i samarbeid med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og Sametinget, må utrede framtidig forvaltning av reindrifta, herunder også Sametingets rolle. NSR mener at Jernbaneverket må pålegges å sikre utsatte jernbanestrekninger med gjerder som hindrer reinpåkjørsler. NSR mener at Kystfiskeutvalgets innstilling må behandles på nytt for å sikre historiske rettigheter til fiske. NSR mener at trålerkonsesjonene må inndras og refordeles lokalt der de ikke oppfyller forutsetningene de ble gitt under. NSR mener at fiskekvoter skal være uomsettelige. NSR mener at det skal legges større vekt på bruk og utnyttelse av lokale ressurser i landbruk, med satsing på økt lokal videreforedling. NSR mener at regulering av motorferdsel i utmark må sikre at samiske næringsaktiviteter og høsting av naturressurser kan utvikles på en bærekraftig måte.

Reindrift

NSR vil arbeide for:

  • innføring av nasjonale planretningslinjer for reinbeiteområdene, for å styrke reindriftas mulighet til arealvern og utvikling av reindrifta som næring og kulturbærer.
  • at reindrifta får reell mulighet til å delta i planprosesser og at reindrifta sikres bistand i møte med utbyggingsinteresser.
  • at Sametinget styrker eget arbeid med arealgrunnlaget for reindrifta i plan- og arealsaker.
  • at reindrifta styrkes i egen styring over egne ressurser slik at reindrifta forvaltes i tråd med folkerettens krav til selvbestemmelse, og at den offentlige forvaltningen oppfattes som legitim av reindrifta.
  • at innholdet i bærekraftbegrepet om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft operasjonaliseres i samarbeid med næringen, hvor det samiske perspektivet ligger til grunn for målet om bærekraftig reindrift.
  • at reindrifta har gode rammebetingelser som muliggjør økt grad av inntjening og næringsutvikling.
  • en rovdyrpolitikk som tar hensyn til reindrifta.
  • at relevant og korrekt kunnskapsgrunnlag skal ligge til grunn i beslutninger som angår reindrifta.
  • at reindrifta i Trollheimen får bedre rammebetingelser.

Fiskeri

NSR vil arbeide for:

  • ny behandling av Kystfiskeutvalgets innstilling, for å realisere de kollektive og historiske samiske rettighetene til fiske.
  • en regional forvaltning av fiskeriressursene for å sikre lokal og samisk innflytelse og verdiskapning.
  • omfordeling av kvoter til fordel for den minste flåtegruppen.
  • utvikling av infrastruktur slik at kystflåten kan levere til sine samiske nærområder og at de marine ressursene derfra kan fraktes direkte til lokale, nasjonale og internasjonale markeder.
  • vern og styrking av leveringsplikten.
  • opprusting av mottaksapparatet i samiske områder.
  • gjeninnføring av fylkesbindingene for torskekvoter.
  • at Sametingene i Norge og Finland samarbeider med tanavassdragssamfunnet, for å få forhandlingene om Tanaavtalen igangsatt på nytt, slik at statene følger det samiske folks rettigheter til en effektiv deltakelse i forhandlingene, rettigheten til ikke-diskriminering, og samisk rett til å forvalte Tanavassdraget i fellesskap.

Jordbruk

NSR vil arbeide for:

  • utbedring av forholdene for utviklingen av jordbruk i Sápmi.
  • gjeninnføring av tilskudd til samisk og arktisk landbruk gjennom jordbruksavtalen.
  • styrking av jordbruket i bygdene, alene og i kombinasjon med andre næringer
  • økt rekruttering til landbruket.
  • økte muligheter til å drive økologisk jordbruk.

Utmarks- og kombinasjonsnæringer

NSR vil arbeide for:

  • at tradisjonell ressursforvaltning skal ligge til grunn for utmarksforvaltning og at utmarksutøveres rettigheter styrkes.
  • styrking av kombinasjonsnæringer som en fleksibel del av samisk næringstilpasning.
  • styrking av Sametingets rolle innen næringspolitiske og forvaltningsmessige spørsmål.

Reiseliv og kulturnæringer

NSR vil arbeide for:

  • utvikling og profesjonalisering av samisk reiseliv.
  • tettere samarbeid mellom samiske reiselivsaktører i hele Sápmi.
  • utvikling av prosjektet «Samisk reiseliv» til en selvstendig aktør som promoterer og støtter opp om de unike samiske reiselivsproduktene.
  • et sterkt og genuint samisk innhold i nasjonale og regionale reiselivssatsninger.
  • styrking av de samiske kulturnæringsaktørene.
  • videreutvikling av kulturnæringsprogrammet Dáhtto.
  • økte muligheter for samiske matprodusenter til å bruke tradisjonelle metoder for råvareforedling.
  • oppstart av en mulighetsstudie for en samisk enhet for matvareforedling og distribusjon.

8 AREAL OG MILJØ

NSR mener at urfolksperspektiv i større grad må vektlegges i miljø- og klimadebatten i Norge. NSR mener at árbediehtu, samisk tradisjonell kunnskap, må ligge til grunn for bruk av naturen og naturressursene. NSR mener at verneprosesser bare skal gjennomføres der de bidrar til å styrke samiske bruksformer og samiske rettigheter. NSR mener at rovviltbestanden må justeres til et nivå som gir reindrift og andre samiske beitenæringer god dyrevelferd og bærekraft. NSR mener at samiske brukere må være sterkere representert i nasjonalparkstyrene i samiske områder, og at de sametingsutnevnte representantene må få tilstrekkelig oppfølging fra Sametinget. NSR mener at bestandsmålene for rovdyr må endres til å måle antall individer i stedet for ynglinger, for å sikre bedre estimater av bestandene. NSR mener at Statens Naturoppsyn må ha et helhetlig definert ansvar for registrering av alle rovdyr, inkludert gaupe. 

NSR vil arbeide for:

  • bærekraftig bruk av arealene i Sápmi.
  • endring i Norges og i internasjonal olje- og gasspolitikk, med sikte på å oppfylle målene i Parisavtalen.
  • å hindre at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja åpnes for olje- eller gassvirksomhet.
  • at det ikke etableres nye vindmølleparker i samiske områder uten at fritt, forhåndsinformert samtykke foreligger.
  • at det ikke etableres ny mineralvirksomhet i samiske områder før mineralloven tilfredsstiller Sametingets krav og internasjonale forpliktelser.
  • at fritt og informert forhåndssamtykke skal ligge til grunn for behandling av lokaliteter, konsesjoner og volumøkninger knyttet til oppdrett.
  • at lokale rettighetshaveres selvråderett styrkes ved kommuners arealplanlegging innen oppdrettsvirksomhet.
  • arealavgifter ved fiskeoppdrett, som skal tilfalle kommunene og andre lokale forvaltningsorganer.
  • strengere krav til oppdrettsnæringen om nullutslipp av miljøskadelige substanser, og insentiver for aktørene til å ta i bruk lukkede anlegg.
  • sikring av etiske urfolksstandarder, miljøhensyn, sosiale, helsemessige og kulturelle hensyn, og krav til økonomisk vederlag ved etablering av industrielle og andre aktiviteter som mineralutvinning og olje- og gassproduksjon.
  • sikring av samisk representasjon fra berørte beitebrukere i de regionale rovviltnemndene.

9 OPPLÆRING OG BARNEHAGER

NSR mener at kunnskap om samisk språk, kultur, historie, tradisjoner og grunnleggende verdier må integreres som en obligatorisk del av all pedagogisk utdanning i Norge. NSR mener at kommunene må opprette samiske barnehager og samiske avdelinger i barnehager der det er behov for det. NSR mener at barnehage- og skoleeiere må ta ansvar for å virkeliggjøre samiske barn og unges rett til språkopplæring. NSR mener at samisk språk, kultur, historie, tradisjoner og grunnleggende verdier skal være en del av det pedagogiske opplegget i alle barnehager i Norge. NSR mener at alle elever som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen, skal kunne fortsette med det i videregående skole. NSR mener at det må satses på ny teknologi slik at den samiske skolen er fremst i tilretteleggingen og bruken av nye digitale læremidler.

NSR vil arbeide for:

  • inkludering av samisk språk, kultur, historie, tradisjoner, språk og grunnleggende verdier i læreplaner.
  • utvikling av veiledningsordninger for å nå de samiske kompetansemålene.
  • samisk innhold i lokale læreplaner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.
  • økt bruk av samiske læremidler i all opplæring.
  • fortsette styrkingen av samisk læremiddelproduksjon.
  • obligatorisk inkludering av samisk språk i utviklingen av nasjonale digitale læremidler.
  • økt bruk av naturen, i tråd med samiske tradisjoner og verdier, i barnehage- og skolehverdag.
  • økt bruk av Ovttas blant samiske pedagoger.
  • realisering av samisk matkultur i samiske barns utdanning.
  • sikring av samisk innhold i skolefritidsordningen. 

Barnehager

NSR vil arbeide for:

  • lovfesting av individuell rett til samisk barnehageplass.
  • lovfesting av kommunenes plikt til å sikre tilstrekkelig med samiske barnehageplasser, og tilsyn med implementeringen.
  • et styrket barnehagetilbud for samiske barn med og uten samisk som hjemmespråk.
  • veiledning for etablering av samiske barnehagetilbud.
  • rekruttering av flere samiske barnehagelærere.
  • flere pedagogiske hjelpemidler til bruk i samiske barnehager.
  • økt bruk av tradisjonell kunnskap i barnehager.

Skole

NSR vil arbeide for:

  • revidering av opplæringsloven for å gi samiske barn individuell rett til opplæring i og på samisk i grunn- og videregående skole.
  • økt bruk av gode undervisningsmetoder for elever med samisk som andre- og fremmedspråk.
  • sikring av rettighetene og tilbudene til barn med flere samiske språk.
  • styrking av det samiske spesialpedagogiske støttesystemet.
  • rett til hospitering på ressursskoler for samiske elever som mottar fjernundervisning.
  • at fagopplæringstilbud i reindrift, duodji, næringskombinasjoner og naturbruk styrkes og sikres.
  • videreutvikling av stipendordningen for elever med samisk i fagkretsen.
  • mer grenseoverskridende samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner på videregående nivå.
  • utvide refusjonsordningen til å gjelde samisk som fremmedspråk.
  • å pålegge skoleeier informasjonsplikt om rett til samiskopplæring.

Kompetanseheving og voksenopplæring

NSR vil arbeide for:

  • å forplikte fylkesmennene til å informere bedre om studiehjemmelsordningen for videreutdanning av lærere.
  • en egen samisk voksenopplæringsplan som blant annet omfatter kartlegging av behov, ansvar og arbeidsfordeling innen voksenopplæring for samer.
  • anerkjennelse av tradisjonell kunnskap som formell kompetanse.
  • inkludering av samiske samfunnsbehov i nasjonale tiltak for kompetanseheving. 

10 HØYERE UTDANNING OG KUNNSKAPSUTVIKLING

NSR mener at samarbeidet mellom institusjoner må styrkes gjennom nasjonal fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning. NSR mener at dagens kvoteordning for samiske studenter ved opptak til høyere utdanning må suppleres med etablering av ekstrapoeng for samisk kompetanse fra videregående skole. NSR mener at forskere i større grad må motiveres til å bruke samisk som forskningsspråk. NSR mener at kunnskap om samiske forhold skal inngå i profesjons- og grunnutdanninger på alle høgskoler og universiteter. NSR mener at Sametinget skal oppnevne styrerepresentanter til alle landets universitet og høyskoler.

NSR vil arbeide for:

  • utvikling av Samisk høgskole til et samisk universitet.
  • økt rekruttering til samisk allmenn- og barnehagelærerutdanning.
  • rekrutteringstiltak for å få flere til å velge høyere utdanning innen samisk språk.
  • videreføring og videreutvikling av høyere utdanning i lule- og sørsamisk.
  • gode og fleksible etter- og videreutdanningstilbud i samisk for alle samiske arbeidstakere.
  • samisk tradisjonell kunnskap som grunnlag i forskning, sidestilt med øvrig forskning som grunnlag for forvaltning.
  • gode finansieringsordninger for samisk forskning.

11 KULTUR OG IDRETT

NSR mener at et samisk kunstmuseum må bygges. NSR mener at samiske institusjoner, i hovedsak institusjoner i geografisk nærhet til hverandre, bør samarbeide i større grad, eksempelvis om administrative basistjenester. NSR mener at finansieringen av samiske museer over statsbudsjettet bør sikres et betydelig økonomisk løft for sikre at de skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag. NSR mener at joik og joiketradisjoner skal være tilgjengelig for den samiske befolkningen. NSR mener at vuelie/luohti/vuolle må ha en naturlig plass i barnehage, grunnskole, videregående skole og høyere utdanningsinstitusjoner. NSR mener at litteratur med samisk som originalspråk må prioriteres i tilskuddsordninger. NSR mener at alternative finansieringskilder for samiske kulturproduksjoner i større grad må kartlegges. NSR mener at kunstneravtalen må være et viktig redskap for å utvikle samisk kulturpolitikk. NSR mener at flere forfattere må få mulighet til å jobbe med litteratur profesjonelt. NSR mener at samisk ungdom skal ha reell mulighet til å delta på internasjonale idrettsarrangementer.

NSR vil arbeide for:

  • utbedring av støtteordninger for utgivelse av samisk musikk og nye musikalske uttrykksformer.
  • økt støtte til distribusjon av samisk kultur både i Sápmi og for et internasjonalt publikum.
  • etablering av arbeidsstipend for samiske kunstnere.
  • en sametingsmelding om samisk matkultur.
  • økt rekruttering av nye samiske forfattere.
  • økt produksjon av samisk litteratur for barn og unge.
  • modernisering av samisk litteraturdistribusjon.
  • utvikling av arena for samisk litteratur med ansvar for formidling av samisk litteratur i Sápmi og internasjonalt.
  • etablering av samisk kulturell skolesekk og spaserstokk for hele landet, et kulturtilbud rettet mot opplærings- og omsorgsinstitusjoner. 

Kulturinstitusjoner og kulturarenaer

NSR vil arbeide for:

  • oppfølging og realisering av Bååstede, tilbakeføringen av samisk kulturarv.
  • realisering av kulturbygg til Saemien Sijte, Várdobaiki, Det samiske nasjonalteateret Beaivváš samt samisk kunstmuseum.
  • identifisering av nye modeller for finansiering av samiske kulturbygg.
  • økt samarbeid mellom samiske kulturinstitusjoner.
  • økonomisk forutsigbarhet og utviklingsmuligheter for de samiske festivalene som mottar direktetilskudd fra Sametinget.
  • utviklingsmuligheter for nye og mindre samiske festivaler og kulturarenaer.
  • utvikling av Nuõrttsaaʼmi muʼzei i Njauddâm til en nøkkelinstitusjon for skoltesamisk duodji, kultur og språk.
  • at samisk kunstnerråd styrkes.
  • bedre økonomiske rammer for Beaivváš SámiNašunálateáhter og Åarjelhsaemien Teatere.
  • økonomisk forutsigbarhet og utviklingsmuligheter for Internasjonalt samisk filminstitutt og andre samiske filminitiativ.
  • sikring av driftsmidler og utviklingsmuligheter for etablerte og planlagte samiske hus.

Vuelie/luohti/vuolle/joik

NSR vil arbeide for:

  • etablering av et institusjonelt hjem for vuelie/luohti/vuolle.
  • digitalisering og tilgjengeliggjøring av eksisterende joikearkiver.
  • dokumentasjon av kunnskap om og utvikling av vuelie/luohti/vuolle.
  • etablering av lærlingordning og lærlingstipend innen vuelie/luohti/vuolle.
  • tilgjengeliggjøring av luohti/vuolle/vuelie gjennom distribusjon og utgivelse.
  • et kompetanseløft og utvikling av en mentorordning for joikere.

Idrett

NSR vil arbeide for:

  • gode utviklingsmuligheter for de samiske idrettsgrenene.
  • økt andel av spillemidlene til samisk idrettsarbeid og etablering av idrettshaller og idrettsanlegg i samiske områder.
  • styrket drift av de samiske idrettsforbundene, og insentiver til et tettere samarbeid dem imellom.
  • relansering av tradisjonelle samiske idretter.

12 MEDIA

NSR mener at hele Sápmi må dekkes gjennom ulike medier med nyheter, debatt- og magasinstoff. NSR mener at konsesjonsbetingelsene for private medieaktører må følges opp, for å sikre og utvikle et bredt medietilbud for samer på samisk og norsk. NSR mener at samiske produksjoner fra hele Sápmi må være tilgjengelig på digitale plattformer for hele Sápmi. NSR mener at produksjoner fra andre urfolksmedier i større grad må være tilgjengelig for et samisk publikum. NSR mener at det bør stilles krav til andel samisk musikk og luohti/vuolle/vueli i nasjonale radiokanaler gjennom departementets konsesjonsordning.

NSR vil arbeide for:

  • styrket samisk pressestøtte.
  • sterkere prioritering av lule- og sørsamiske medietilbud.
  • økt rekruttering av samiskspråklige journalister.
  • mer samisk barne-TV-produksjon tilgjengeliggort på flere plattformer.
  • tilskuddsordninger rettet mot medieprosjekter for samiske barn og unge.
  • fast støtte til NoeriTV.
  • styrking av det samiske innholdet i alle NRKs sendeflater.
  • ordninger for teksting av TV-programmer og filmer til samiske språk.
  • tilgjengeliggjøring av samiskspråklige TV-serier og filmer, både originalmateriale og dubbet materiale.
  • økt produksjon av samiskspråklige filmer.
  • utelukkende samisk musikk, joik og øvrig urfolksmusikk i samisk rikskringkastende media.

13 DUODJI OG SAMISK DESIGN

NSR mener at de juridiske rettighetene for duodji må utredes. NSR mener at duodjiavtalen må evalueres. NSR mener at utøvelse av duodji skal ha gode vilkår. NSR mener at Sápmi trenger flere lokale ressurs- og kompetansemiljøer for duodji. NSR mener at samiske kultursentre og språksentre kan være gode utgangspunkt for at materiell, utstyr og lokaler skal være tilgjengelig for duojárat/duodjiutøvere på alle nivåer.

NSR vil arbeide for:

  • iverksetting og markedsføring av merkevareordningen for sertifisering av samisk duodji og samisk design.
  • styrking av samarbeidet mellom Sametinget og duodjiorganisasjonene.
  • praktisk og økonomisk støtte til småbedrifter innen duodji og samisk designstipendordninger for nyetablerere innen duodjifaget.
  • styrking av eksisterende ressurs- og kompetansemiljøer for duodji, og etablering av slike på steder som mangler det, for eksempel i lulesamisk område.
  • dokumentasjon og kunnskapsoverføring av duodji.

14 ET LIKEVERDIG SÁPMI

NSR mener at alle har rett til trygghet. NSR mener at alle samer har rett til å bli behandlet på likt grunnlag uavhengig av kjønn, tro, seksuell orientering, funksjonsevner eller utseende. NSR mener at statlige institusjoner som produserer informasjonsmateriell, undervisnings-opplegg eller hjelpemidler om kjønn, likestilling, seksuelle legninger og kjønnsidentitet, også skal produsere dette på samisk. NSR mener at samfunnet trenger mer kunnskap om årsakene til vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i det samiske samfunnet. NSR mener at samfunnet trenger flere tiltak for å bedre situasjonen for samer med funksjonsnedsettelser.

NSR vil arbeide for:

  • kartlegging av diskriminering i det samiske arbeidslivet og i offentlige tjenester.
  • utvikling av et undervisningsopplegg om skeive samer for skoler.
  • tilgang til etterutdanningskurs for profesjonsutdanningene, for å sikre kompetanse til å undervise om forskjellige seksuelle legninger og kjønnsuttrykk.
  • økonomisk forutsigbarhet for organisasjoner som arbeider for likestilling mellom kjønn og for likeverd uavhengig av seksuell legning eller kjønnsuttrykk.
  • åpne arenaer for dialog om seksuelle overgrep og vold i det samiske samfunnet.
  • forebyggende tiltak mot vold og seksuelle overgrep i det samiske samfunnet, inkludert at barn og unge bevisstgjøres på egne og andres grenser.
  • utvikling av holdningstiltak/kampanjer om likeverd mellom kjønn.

15 INTERNASJONALT ARBEID

NSR mener at urfolk skal kunne representere seg selv i FN og andre internasjonale fora. NSR mener at Norge må implementere FNs deklarasjon for urfolks rettigheter. NSR mener at Norge må gå foran som et godt eksempel og sikre at norske næringsaktører i utlandet respekterer og forholder seg til urfolks rettigheter.

NSR vil arbeide for:

  • styrking av urfolks representasjon i FN-systemet.
  • ytterligere styrking av urfolks rettigheter i folkeretten.
  • styrking av Sametingets solidaritetssamarbeid med andre urfolk.
  • etablering av samisk representasjonskontor i Brüssel.
  • styrking av relasjonene og samarbeidet mellom urfolk i Barentsregionen.
  • permanent representasjon for urfolk i Barentsrådet.
  • styrking av samenes rolle i det arktiske samarbeidet.
  • nulltoleranse for brudd på urfolks rettigheter ved næringsaktiviteter i utlandet.

16 LIVSSYN OG ÅNDELIGE VERDIER

NSR mener at språkloven må endres for å sikre retten til fellesskapshandlinger på samisk i Den norske kirke og statlige institusjoner. NSR mener at det må finnes samiske arenaer for utøvelse av livssyn og åndelighet.

NSR vil arbeide for:

  • at støtte til livssynsorientert litteratur utgis for samer og på samisk.
  • etablering av livssyns- og verdiorientert ungdomsarbeid på tvers av landegrensene.
  • stimulering til utvikling av teologi og filosofi i samisk perspektiv.
  • likestilling i samisk livssynsinstitusjoner og livssynsmiljøer.
  • styrking av bruken av samiske språk i trossamfunn.
  • styrking av samiske salmetradisjoner.
  • rekruttering av samisk kirkelig personell.