FNs internasjonale urfolksdag

I anledning FNs internasjonale urfolksdag blogger NSRs nestleder Gunn-Britt Retter om den pressede situasjonen mange urfolk verden over befinner seg i. – Som urfolk står vi sammen globalt for å sikre og utvikle våre kulturer og tradisjoner, sier hun blant annet. 

9. august er FNs Internasjonale urfolksdag. Og det er en gylden anlednign til å løfte blikket fra nasjonalt Sametingsvalg.  Gjennom vårt internajosnale urfolksarbeid får vi nesten daglig høre om de enorme utfordringer urfolk står ovenfor i sine dagligliv for å føre kulturen sin videre. Kampen om tilgang til landområder og ressursutnyttelse står sentralt. Men samtidig også kampen om å være et folk med de rettigheter til beskyttelse det medfører etter folkeretten. Utfordringen for urfolk i Russland og det Amerikanske kontinent hører vi jevnlig om i hjemlige media. Det er mindre fokus i Sápmi og Norden på områder i Afrika og spesielt  lite hører vi om utfordringer i Asia.

Fra urfolkskolleger og mennekserettighetsorganisasjoner i Filippinene hører vi stadig vekk om at urfolksledere som forsøker å beskytte sitt land, blir skutt, eller forulykker på merkelig vis.

Fra urfolkskolleger og mennekserettighetsorganisasjoner i Filippinene hører vi stadig vekk om at urfolksledere som forsøker å beskytte sitt land, blir skutt, eller forulykker på merkelig vis. I løpet av bare det siste tiåret, er tallet oppe i flere hundre, nærmere tusen, som har blitt ryddet av vei, uten at det blir foretatt grundigere etterforskning av sakene. Tanken bak synes å være at man må få vekk brysomme tradisjonelle landeiere, slik at vestlige, blant annet norske selskaper, kan tjene penger på landets ikke-fornybare ressurser.

…deres skogshytter ble brent og man plyndret deres rislagre, jordbruksutstyr og tradisjonelle smykker og verktøy.

Thailand er et yndet ferieland for mange her hjemme.  Thailand er også hjemland til mange forskjellige urfolk, blant annet Karenfolket som senest i fjor ble forsøkt tvangsflyttet fra sine tradisjonelle områder i Kaeng Krachan National Park, Thailands største nasjonalpark på grensen mot Burma og nær turistbyen Hua Hin. Vitner kan fortelle at svært voldsomme metoder ble tatt i bruk for å få gruppen av Karenfolket vekk, deres skogshytter ble brent og man plyndret deres rislagre, jordbruksutstyr og tradisjonelle smykker og verktøy. Heller ikke her tok myndighetene affære, for det menes at det var deres egne parkvakter og militære som sto for “ryddingen”. Det er jo elefanter og vakre sommerfugler tursitene vil se og ikke de tradisjonelle forvalterne av regnskogen.

Flere lignende beretninger hører vi fra Afrika, blant annet i Tanzania, der Masaifolket, som er et gjeterfolk, blir utestengt fra sine tradisjonelle områder. De som driver den tradisjonelle næringen får stadig mindre beiteområder for sitt buskap og må vandre stadig lengere for å finne beiteland. Vi hører om at Masaifolkets buskap blir slaktet og at både barn, kvinner og menn er blitt tatt som gisler. Myndighetene mener tydeligvis det er det som må til for å oppfylle internasjonale krav til miljømessig vern i nasjonalparker.

Fra flere andre områder, slik som Indonesia, får vi høre at store områder regnskog blir brent for å frigjøre områder til plantasjer. Plantasjer der det blant annet skal produseres palmeolje, som vi i Vesten skal ha i potetgullet og annet bearbeidet mat som vi vil kjøpe billig. Og det er litt vårt ansvar, da Statens Pensjonsfond – Utland har investert i disse selskapene som produserer palmeolje og lignende produkter vi skal bruke i bearbeidet mat eller i bilene våre.

Som urfolk står vi sammen globalt for å sikre og utvikle våre kulturer og tradisjoner.

Utfordringene i Sápmi kan virke små i sammenligning. Det betyr ikke at vi skal gi opp å kjempe for å beskytte samisk kultur mot inngrep og for vår rett til selvbestemmelse. Det er særdeles viktig at vi som samer engasjerer oss både for å løse egne utfordringer, og  for å bidra til gode standarder internasjonalt. Mye er på plass allerede i deklarasjoner og konvensjoner. Utfordringen er å få verdens stater til å anerkjenne sine urfolk og implementere rettighetene som er etablert – både her i landet og i den øvrige verden. Fra samisk hold har vi store forventinger til at de Nordiske landene, som liker å ha god ry for å beskytte menneskerettighetene, går foran som gode eksempler. Som urfolk står vi sammen globalt for å sikre og utvikle våre kulturer og tradisjoner. Den internasjonale urfolksdagen er en god anledning til å sette ekstra fokus på utfordringene, som ellers ikke når frem i mediebildet.

Tilslutt, de som velger å ikke engasjere seg i politikk, kan som turist stille spørsmål om hvordan urfolket er del av safariparken eler nasjonalparken man velger å besøke, eller som alminnelig forbruker kan man stille seg spørsmålet om hvem sitt land ble tatt i bruk for at vi skal kjøre på biodiesel eller raffinere våre matvarer.